Vil ha slutt på bruken av blomsterskum

– Når du bruker oasis og den havner i naturen, forsvinner det ikke, men løser seg bare opp i mindre biter, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

I neste omgang kan den havne i jordsmonnet og spises av fugler og insekter.

Oasis er nemlig ikke så grønn som den ser ut. Den er tvert imot laga av plast.

En blokk oasis inneholder like mye plast som ti plastposer, og en undersøkelse publisert i Science of the total environment viser at å bruke det bidrar til problemet med mikroplast.

WWF tror folk ikke tenker over at dette er plast og mener det finnes fullgode alternativer som heller bør brukes. Miljøorganisasjonen mener blomsterbransjen har blitt bedre, men at de ennå har mye å gå på.

– En del blomsterkjeder bør se på bruken av engangsplast. Vi bør også ta ut de produktene vi ikke trenger, som oasis, sier Andaur.

Også Bellona mener bruken av dette blomsterskummet bør unngås.

– Når noe som ikke er nedbrytbart blandes med planter, taler det for at det bør fases ut. Det er både en forsøplingsgrunn og klimagrunn til å velge det bort, sier Martin Melvær, seniorrådgiver industri og avfall i Bellona.

Søppelproblem på kirkegårder

Før det eventuelt havner i havet, har det vært et søppelproblem på land.

Gravkranser og bårebuketter er ofte laga med oasis i bunnen. Dersom det i tillegg er brukt et metallgitter, og blomstene kanskje er festa med ståltråd eller plast, har de ansatte på kirkegårdene litt av en sorteringsjobb.

– Det tar lang tid å demontere en krans dersom vi skulle gjøre det. Vi ønsker å kompostere, men får det ikke til på en økonomisk forsvarlig måte, sier kirkesjef i Porsgrunn, Johannes Sørhaug.

Kildesorteringen på mange kirkegårder er så dårlig at alt avfallet må leveres som restavfall.

Det som ikke er lett å sortere, går derfor rett i restavfallet.

I snitt blir det gjennomført 34.000 kirkelige gravferder i året. Når det da ikke er uvanlig med 20 oppsatser eller kranser etter hver begravelse, blir det store mengder avfall med oasis som ikke kan resirkuleres.

Johannes Sørhaug er også leder i Norsk forening for gravplasskultur, som jobber med å få andre typer produkter som kan håndteres lettere.

– Vi utfordrer også de som leverer produktene, blomsterforhandlere og de store blomsterkjedene om å utvikle noe som er nedbrytbart.

Gravlundssjefen i Tromsø vil ha nasjonal forbud mot gravlys og blomsterkranser av plast av hensyn til dyr og miljø.

– Leter etter erstatter

Med 140 butikker er Mester Grønn en av de største blomsterkjedene her i landet.

Hver måned kjøper blomsterkjeden inn 2800 bare av oasis i blokker og har i mange år lett etter et mer miljøvennlig produkt.

De har slutta helt med glitter, og de siste åra har de tilbudt et 100 prosent nedbrytbart sorgbinderi av papp, mose, naturtråd, trepinner og miljøvennlige kransebånd.

Verre er det med annen blomsterbruk og borddekorasjoner.

– Vi har i flere år drevet og testa ut, men har ikke funnet noen fullverdig erstatter til oasis, men vi har bestemt oss for ikke å bruke oasis i framtida, sier Mia Aamodt Kveim, innkjøpskoordinator i Mester Grønn.

Alternativet må kunne komposteres i vanlig hagekompost.

– Vi ønsker ikke å grønnvaske heller. Vi er åpne og ærlige om at oasis er plast og ikke bra for miljøet, men fram til vi kan finne en erstatter som er 100 prosent nedbrytbar, er det oasis vi må bruke.

Lærer gamle teknikker

Kanskje noe av løsninga er å gå tilbake til gamle metoder.

Ved blomsterdekoratørlinja ved Porsgrunn videregående skole lærer de nå om den japanske blomsterkunsten ikebana.

Helt uten bruk av oasis øver de til en utstilling der underlaget er naturmaterialer som stein, plantestammer eller at blomstene festes i metallpiggene på en såkalt fakir.

– Jeg er veldig opptatt av miljøvern og visste ikke hvor miljøfarlig oasis var. En føler seg ansvarlig for hva som kommer ut i naturen når en jobber med dette som yrke, sier Elisabeth Dybdal.