Fergen har setetrekk av spansk bison-okse og er den siste av sitt slag – nå står den og råtner

– At du kan ta dette bildet er jo en fallitterklæring, sier Tommy Leikanrud oppgitt.

Han ser opp på fotografen gjennom et hull i dekket.

Leikanrud er maritimt ansvarlig ved Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), og har invitert oss ombord på den snart hundre år gamle jernbanefergen DF Ammonia.

Farkosten ligger til kai ved Tinnsjøen i Telemark og er den siste gjenværende dampdrevne dobbeltsporede jernbanefergen i verden.

Dette er en av to båter som tilhører Rjukan-Notodden industriarv, som havnet på Unescos Verdensarvliste i 2015.

Forfallet er godt synlig.

Lakken flasser av på det en gang lekre inventaret. I maskinrommet ser man store flak av rust.

Om forfallet fortsetter, frykter han at den historietunge båten blir til et synkende skip.

– Jeg gir den ti år uten ordentlig vedlikehold. Da er det for sent, mener han.

Krever én milliard i støtte

Verdensarvsteder med mye bygningsmasse er særlig utsatt.

I tillegg til eksempelet på Rjukan, har også Røros og Bryggen i Bergen stort behov for vedlikehold.

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp) ser mørkt på utviklingen.

Han mener situasjonen er svært alvorlig, og at de ulike stedene på Unescos verdensarvliste i Norge nedprioriteres på statsbudsjettet.

Ikke minst i sitt eget fylke, der Norsk Industriarbeidermuseum formidler historien om Rjukan-Notoddens industriarv, som kom på lista i 2015.

– I et lengre perspektiv ender vi opp med at denne flotte båten blir til spiker og fyringsved. Alternativt at den havner på bunn av Tinnsjøen, sier han.

Oppgavene til NIA er mange og svært ressurskrevende.

Historiene om tungtvannsaksjonene. Historien om vannkraft, industri og samfunn. Oppstarten av gjødselproduksjon, som igjen ble fraktet ut til den store verden fra lille Rjukan. For å nevne noe.

Nå ber Riis-Johansen sin egen regjering om å få ut fingeren, og krever én milliard i støtte lokalt, fordelt over de neste fem årene.

I dag får de ulike stedene på Verdensarvlista i Norge snaue 60 millioner i året. Totalt.

– Én milliard kroner, er ikke det vel mye å be om?

– Nei. Ikke når du vet hvilken historie vi har rundt oss, mener han.

Ser store utfordringer over hele landet

Ordfører på Røros og leder av politisk råd for Verdensarv i Norge, Isak Veierud Busch (Ap), er enig med Johansen.

Han mener bevilgningene til Verdensarvlista over statsbudsjettet har stått på stedet hvil de siste årene.

– Det begynner å bli kritisk å følge opp med midler om man ønsker at Norge skal nå de uttalte ambisjonene vi har for verdensarven, nemlig å være et fyrtårn for beste praksis. Der er vi ikke i dag, understreker han.

Klima- og miljødepartementet kunne ikke stille til intervju i dag, men skriver i en e-post til NRK at Verdensarven i realiteten får mer enn 50 millioner kroner over statsbudsjettet fordi det kommer penger fra flere ulike poster.

De peker også på at tilskuddene fra staten i dag er betydelige, og har vært stabile over tid.