På et grupperom ved Thor Heyerdahl videregående skole sitter elevene Katrine, Mohamad og Alexander. Elevene har mange tanker om hvordan vi kan jobbe mot radikalisering.
– Jeg har venner fra alle religioner. Vi respekterer hverandre, og slik bør det være. Det handler mye om miljø, sier Alexander.
Mohamad mener skoler og kommuner har et ansvar når det kommer til integrering.
– Jeg tror mye handler om inkludering, sier Katrine.
ELEVER: Mohamad, Alexander og Katrine mener inkludering og integrering er nøkkelordene for å hindre radikalisering
Foto: Anne Melsom Bjerke / NRK- Les også:
Har hatt flere utfordringer
Larvik har hatt flere hendelser der radikalisert ungdom har vært i søkelyset, blant annet terrorangrepet mot kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Der ble en av terroristene senere identifisert som Hassan Dhuhulow fra Larvik, en tidligere elev ved Thor Heyerdahl videregående skole.
Bernard Grøtan, avdelingsleder for elevtjenesten ved skolen er åpen om utfordringene skolen tidligere har hatt, men sier situasjonen nå er en annen.
UTFORDRINGER: Bernard Grøtan ved Thor Heyerdahl videregående skole er åpen om utfordringene skolen har hatt, men sier situasjonen nå er svært god.
Foto: Anne Melsom Bjerke / NRK– Vi har hatt noen som har blitt svært radikalisert, og som har blitt lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. I dag har vi et svært bra miljø. Elever trives og er trygge, og vi har heller ingen tanker om radikalisering de siste to årene.
– Vi har historien med Hassan Duhulow friskt i minnet. Dersom dette hadde skjedd i dag, hadde han blitt plukket opp?
– Ja. Han ble plukket opp den gangen også. Vi gjorde mange grep for å sjekke ut hva dette var.
Grøtan sier de har tatt lærdom av tidligere episoder. Skolen har et tett samarbeid med blant annet PST og kommunen.
Bedt om å jobbe mot radikalisering
En handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem 10. juni 2014. Planen inneholder over 30 tiltak.
Larvik og Tønsberg er to av totalt 23 kommuner som er bedt om å jobbe mot radikalisering av ungdom.
– Det har ikke vært et krav fra verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Statsministerens kontor at disse kommunene skal levere en lokal handlingsplan, men flere har altså gjort det på eget initiativ, sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Jøran Kallmyr.
Erica Gutterød Dabe, koordinator for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet i Larvik kommune, sier økt kompetanse og en god dialog på tvers av trossamfunn er viktig.
– Vi skal også jobbe med holdningene i kommunen.
I DIALOG: Erica Gutterød Dabe mener dialog mellom trossamfunn og økt kunnskap blant kommunens ansatte er viktig.
Foto: Anne Melsom Bjerke / NRKDabe mener det å integrere og hindre utenforskap er den viktigste jobben kommunen gjør.
– Kjenner ikke fenomenet godt nok
– Vi kjenner ikke fenomenet radikalisering godt nok. De som jobber med ungdom vet nok hva som skal gjøres bare man oppfatter problemet, men det kan være vanskelig å se at her har man et problem, sier Lars Akerhaug, forfatter av boken «En norsk terrorist», som handler om Hassan Duhulow.
Han mener mer kunnskap om radikalisering gjør det lettere å gripe inn, men at det er gjort for lite.
– Norske myndigheter har sovet i timen. Det er viktig at man tør å ta tak i problemene med en gang, og ikke venter, sier Akerhaug.
– Ingen vil påstå at vi nå har funnet alle løsningene på dette problemkomplekset, men vi jobber kontinuerlig med å utvikle og forbedre arbeidet. Dette er et arbeid som er avhengig av læring, blant annet har vi stor nytte av å utveksle informasjon og erfaringer med andre land, sier Jøran Kallmyr i Justis- og beredskapsdepartementet.
Kompetanse, utdanning og samarbeid
Mohammed Zaidan i Islamsk kulturforening er bekymret for internett og sosiale medier som nye radikaliseringsarenaer.
– Det blir lettere å kontakte mennesker og endre mennesker. Vi har mange ungdommer som kommer til moskeen her i Larvik for å be. Gode, snille ungdommer, men vi kan ikke følge med på alt de gjør.
FØLGER MED: Mohammed Zaidan i Islamsk kulturforening sier de er tett på ungdom.
Foto: NRKZaidan sier de er tett på ungdommen.
– Ungdom vil ha svar på sine spørsmål, da er det viktig at vi er der for å svare.
Sentrale stikkord i den nasjonale og lokale handlingsplanen mot radikalisering er kompetanse, utdanning og samarbeid. Gutterød Dabe svarer følgende på spørsmål om hvor langt hun håper kommunens arbeid har kommet i løpet av de neste årene.
– Da håper jeg at vi har alle rutinene godt innarbeidet. At det ikke er noe tvil om hva vi skal gjøre dersom vi har en uro, sier hun.