Saken om femåringen som ble flyttet tilbake til sin mor, mot hennes vilje, opprører mange.
Femåringen var i et fosterhjem der han var trygg og elsket. Men på grunn av konflikt med barnevernstjenesten valgte fosterforeldrene å si opp oppdraget.
– Orker ikke kampene
Flere fosterforeldre har tatt kontakt med NRK i etterkant av denne saken. Et fosterforeldrepar på Østlandet velger å uttale seg anonymt av hensyn til barnet de har omsorg for.
Fosterforeldrene føler de står i en kamp for å bli hørt.
– Det er spesielt vanskelig dersom man som barnets omsorgsperson mener at vedtak som fattes ikke er bra for barnet. Det går til syvende og sist ut over barnet.
Fosterforeldrene har aldri vurdert å si opp oppdraget, men forstår at andre fosterhjem opplever at kampene blir for store og krevende.
– Det er nok en del som ikke orker så mange kamper. Det var jo ikke derfor man meldte seg som fosterhjem.
– Med deres erfaringer, vil dere anbefale andre å ta et fosterhjemsoppdrag?
– Vi kan ikke svare ja på det spørsmålet slik situasjonen er for fosterhjem i dag. For slik det har blitt nå de siste årene, virker det ikke som det lenger er et hovedprinsipp at det er barnets beste som skal ha hovedfokus.
Fosterhjemsforeningen har samme inntrykk fra deres medlemmer. Mange vil ikke lenger anbefale andre å bli fosterhjem.
Så mange som 48 prosent av de spurte i årets fosterhjemsundersøkelse vil ikke, eller vet ikke om de vil, anbefale andre å bli fosterforeldre.
1300 fosterforeldre har svart på undersøkelsen gjennomført av Norsk fosterhjemsforening.
– Offentlig omsorgssvikt
En av tre respondenter i undersøkelsen sier at de har hatt samarbeidsvansker eller konflikt med barnevernstjenesten.
Konfliktene dreier seg ofte om en uenighet om hva som er barnets behov, og hvilke hjelpetiltak barnet og fosterhjemmet trenger. Det er også i mange tilfeller en konflikt om økonomi.
Fosterhjemsforeningen har mange eksempler på at konflikter fører til at fosterbarn blir flyttet.
– Det er en offentlig omsorgssvikt, mener generalsekretær i Norsk fosterhjemsforening, Tone Granaas.
Fosterforeldre har ingen å henvende seg til dersom det oppstår uenighet med barnevernstjenesten. De har ingen klagerett eller partsrettigheter.
Det innebærer også at dersom det offentlige svikter, er det ingen som kan snakke barnas sak, mener foreningen.
– Alvorlig
Totalt 20 prosent sier at enten de selv eller barnevernstjenesten har sagt opp eller vurderer å si opp på grunn av konflikten.
– Uplanlagte flyttinger fra fosterhjem skjer altfor ofte. Det er svært alvorlig. Både for de barna som er i fosterhjem i dag, og ikke minst for alle barna i kø som trenger gode, stabile fosterhjem.
Nå krever Fosterhjemsforeningen at fosterforeldre får bedre rettigheter.
– Det bør opprettes et klageorgan hvor man kan få hjelp til å løse opp i disse problemene, i stedet for at barn må flytte nok en gang.
Kommunene har ansvaret for å sørge for et godt barnevern, men Granaas mener regjeringen må gripe inn.
– Staten kan delegere oppgavene og økonomien, men de kan ikke delegere bort ansvaret. De må steppe opp.
– Vil ta tak i dette
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier uttalelsen fra Fosterhjemsforeningen er kraftfull, men synes ikke det er riktig å kalle det offentlig omsorgssvikt.
– Jeg ønsker at vi kan ha et samarbeid om hvordan vi kan styrke dette viktige området.
Ifølge Toppe jobber regjeringen med flere tiltak på fosterhjemsområdet.
– Jeg er enig i at det er en god del sider ved fosterhjemspolitikken i dag som ikke er godt nok.
Bare det at det kommer forslag om et klageorgan forteller henne at det er altfor mye konflikt.
– Så mye konflikt mellom fosterforeldre og kommunen er ikke bra for de sårbare barna det handler om. Målet er at det skal bli mindre konflikt.