Lena Iren Horie sitter i rullestol, og er mor til to små jenter. For å kunne være en likeverdig forelder rent fysisk, søkte hun om å få brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Sjokkert over kommentarer
Midt under prosessen opplevde hun at kommunen ble kritisk til henne som forelder.
– Jeg måtte være klar over at kommunen var pliktig til å kontakte barnevernet, hvis barna ikke fikk god nok omsorg, forteller tobarnsmoren.
At noen tvilte på omsorgsevnen hennes, kom som lyn fra klar himmel for Horie.
NRK har nylig fortalt om flere funksjonshemmede foreldre som møter motstand i kontakt med ulike instanser.
– Diskriminerende
Mange av dem som søker om BPA støter på problemer. I en undersøkelse utført av Uloba svarer mer enn hver tredje forelder at de har fått høre at noen andre bør ta ansvaret for barna deres.
– Foreldrerollen blir ikke alltid vektlagt av kommunen, selv om det kanskje er den aller viktigste oppgaven du får i livet, sier rådgiver Anita Fjeldaas.
Ifølge Fjeldaas kvier flere seg for å søke om BPA. De er engstelige for at barnevernet skal kontaktes.
– Selvfølgelig skal barnevernet gjøre de undersøkelsene de må, men det bør være en reell bekymringsmelding som ligger til grunn. Mange blir diskriminert fordi de har et funksjonstap.
Hun tror mange situasjoner kunne vært løst ved at saksbehandleren hadde stilt åpne spørsmål. «Hvordan er ditt liv? Hvordan fungerer din hverdag? Hvordan kan vi hjelpe deg?».
– Skal behandles likt
En funksjonshemmet forelder skal behandles på lik linje med andre foreldre, slår Bufdir fast.
– Deres omsorgsevne må vurderes med respekt og åpenhet, sier avdelingsdirektør for barnerett Anders Henriksen.
Barnevernet kan være en samarbeidspartner for familien, mener han. Men det bør være kortvarig, i påvente av tiltak fra riktig hjelpeinstans.
– Å be om BPA kan snarere indikere god innsikt i hva barnet har behov for, enn sviktende omsorgsevne.
Ifølge FN-konvensjonen skal ikke nedsatt funksjonsevne skille barnet fra foreldrene.
– En vurdering av omsorgsevnen må altså begrunnes i andre forhold.
Lang kamp
Etter to avslag fra kommunen endte saken til Lena Iren Horie hos Fylkesmannen. Der fikk hun medhold i at hun hadde rett på BPA.
Etter all motstanden kjemper hun for at andre ikke skal oppleve det samme. I dag er hun leder for Foreningen for funksjonshemmede foreldre.
Selbu kommune vil ikke gå inn i spørsmål rundt Hories sak, heller ikke hvordan hun mener hun ble behandlet.
På et generelt grunnlag svarer de at de vurderer den enkeltes behov for bistand.
Kommunen ønsker et samarbeid med brukeren om helsetilbudet.
De ber om tilbakemelding hvis noen opplever at de ikke har blitt hørt.