– Her har vi målt en tetthet på 300 østers per kvadratmeter. Før vi fikk sykdommen østersherpes i fjor antok vi at denne lokaliteten alene var på 100 000 skjell, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Torjan Bodvin.
På Tjøme i Vestfold plukkes den svartelistede stillehavsøstersen fra fjæra. I løpet av syv år har den spredd seg herfra og helt til Møre og Romsdal.
– Nå på mandag fikk vi rapport om at den aller nordligste forekomsten var i Eide kommune, forteller forskeren.
SPREDNING: Torjan Bodvin, forsker ved Havforskningsinstituttet, forteller at østersen har spredd seg helt til Møre og Romsdal.
Foto: Hans Petter Reppe / NRKTruer økosystemet
Ifølge Bodvin tidobler stillehavsøstersen seg i antall fra ett år til det neste. I størrelse vokser den med åtte til ti centimeter per år.
– Arten truer friluftsområder, rett og slett fordi den er skarp som glass. Den kan også komme til å true økosystemet ved at den gror over andre skjellarter som blåskjell. Vi er nødt til å gjøre noe med den, sier Bodvin.
Les også:
Mener alle bør sanke
Stillehavsøstersen for kommersiell utnyttelse er grunneiers rettighet. Bodvin og Havforskningsinstituttet ønsker nå at alle skal få muligheten til å sanke så mye som mulig av denne svartelistede østersen for å hindre spredning i økosystemet.
– Per i dag er det den eneste muligheten tror vi. Skal man kjøre en nasjonal forvaltning på dette så kan det ikke være knyttet opp mot den enkelte grunneiers lyst eller ikke lyst til at denne skal plukkes. Vårt forslag er at alle arter som er svartelistet unntas fra privat eiendomsrett så får vi se om fiskeri og miljøforvaltningen er enig med oss, sier han.
Stillehavsøsters er verdens største oppdrettsart. I USA og Australia har høsting av ville bestander av arten pågått i 20-30 år.
SANKING: Havforskningsinstituttet ønsker at alle som ønsker skal få mulighet til å sanke stillehavsøsters.
Foto: Alexander Joyce / NRK
