Tirsdag var første dagen bonden Erik Dahl hogde ned årets juletrær. Det er perfekte forhold med lite snø og passe temperatur både i lufta og på bakken. Målet for dagen er å hogge ned 700 trær. De er tre personer, og etter hvert får de hjelp av en til. Håpet er å få solgt mellom 1500-2000 trær i år.
– Det er mer butikk i juletrærne, enn det er i fjøset. Matproduksjonen er jo dårlig betalt i forhold til stort sett alt annet dessverre. Det burde vært motsatt, sier Erik Dahl.
– Hva er grunnen til at det er mer lønnsomt med juletrær?
– Det er sånn over hele verden, folk kan betale for alt annet enn mat. Det er bare sånn, mat skal være billig. Slik det er nå, er det for billig syns jeg, spesielt i forhold til det å sikre rekruttering til dette yrket.
Juletrærne trygger økonomien
Mesteparten av kapitalkostnadene og arbeidstida går med i fjøset, men for Erik Dahl og familien er det velfriserte juletrær som trygger økonomien.
– 80 prosent av arbeidstida og kapitalkostnadene er i fjøset, og 20 prosent på juletrær og noe ved. Det blir omtrent 50 - 50 i inntekt. Så det viser hvor skeivt det egentlig er, sier Dahl.
– Det er nok bare sånn utviklinga er. Det blir dyrere å drive som bonde, legger medhjelper Ingolf Cato Haugen til.
Feltet i Sauherad er på 17 mål og det står cirka 600 trær på ett mål. Prisen på juletrær avhenger av tilbud og etterspørsel, men norsk gran på to meter vil ligge på 300 kroner i år. En edelgran vil ligge på 500 kroner. Etter at EU kuttet i tilskuddssordningene til planting, har importen av danske juletrær gått kraftig ned.
– De siste årene har det vært manko på trær med god kvalitet. Det gjør at du kan få en god pris på de som er fine. Tidligere ble det importert mye spesielt fra Danmark. Danskene har planta mindre de siste årene, og det gir utslag nå. Det blir heller ikke produsert nok her i landet til å fylle opp etterspørselen, sier Dahl.
– Mer kresne på juletrærne
Ifølge juletrebonden er folk blitt mer kresne med åra, og betaler det det koster for å få et perfekt tre.
– De fleste vet akkurat hva slags tre de skal ha. Det har forandret seg noe utrolig på de årene jeg har holdt på. Da jeg begynte å selge juletrær var det bare å hente i skogen, og det spilte ingen rolle om trærne var litt flate på den ene siden, for det var alltid noen som skulle ha det inntil en kant. Sånn er det ikke lenger.
– 90 prosent av trærne vi selger skal være perfekte. Alle trærne her er forma. Hvert eneste tre er klippet flere ganger. Det må man for å få de til å se slik ut. Det går med mange uker i året på å forme trærne, så det er ingen lettvint jobb for krona dette, fortsetter han.
Trærne som ikke er fine nok blir skjært opp og kasta.
– Artig jobb
Ingolf Cato Haugen er med på å hogge, pakke og kjøre fram juletrærne. Det har han vært med på de siste seks årene.
– Det er en artig jobb som er blitt en tradisjon vært år. Folk vil ha trær som er nærmest perfekte. Vi må sørge for at ikke kvister og topper spesielt, brekker av. Man må være spesielt forsiktig når det er kaldt.
– Hva har det betydd for utfordringene på jobben din?
– En må være veldig forsiktig med trærne når en pakker og hogger dem.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ingolf Cato Haugen trives godt med jobben før jul, og sier de må være spesielt forsiktige med trærna når det er kaldt ute. Brekker grenene blir ikke treet solgt.
Foto: Anette Dotseth Stensholt / NRK– Må ha is i magen
Hovedsalget av juletrærne er de fire siste dagene før jul, men Dahl starter salget 15. desember.
Det er første året han hogger i Sauherad og der skal han hogge i tre år framover. Nå hogges de største som har stått i åtte til ti år.
– Det er ikke raskt tjente penger. Du må ha litt is i magen og kunne vente litt.
– Man må gå over trærne hele tiden. Det skal gjødsles, du skal holde ugresset vekk og trærne skal klippes og formes. Må passe på de fra første dag og til de er åtte år, fortsetter Dahl.
Erik Dahl sier det er lettere å pakke juletrærna uten å ødelegge noe når det er mildere i lufta. Trærne som er pakket ferdig her er åtte år gamle.
Foto: Anette Dotseth Stensholt / NRK
