– Me ser at det framleis er høg gjeldsvekst i Noreg, seier seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå, Dan Gallefoss.
Tal frå byrået syner at norske hushaldningar har lånt nesten 200 milliardar kroner frå november 2016 til same månad i 2017. Det er over 8 milliardar meir enn perioden før.
Det er den låge renta som gjer at etterspørselen etter lån er så stor. Gjelda har vore i konstant vekst sidan finanskrisa.
– Det er jo knytt mykje bekymring til dette fleire stader, seier Gallefoss
– Låner folk over evne?
– Det er jo ein tøff påstand å kome med, men det er kan vere at folk kan kome til å slite om renta skulle stige. Det vert sjølvsagt berre spekulasjonar inntil renta faktisk stiger ein dag, seier Gallefoss.
- Les også:
Uroleg for forbrukslån
I Sparebank 1 Telemark låner dei ut mykje pengar til folk som vil kjøpe bustad. Der har veksten vore jamn i fleire år.
– Det er viktig å skilje mellom bustadlån og forbrukslån, seier banksjef for personmarknad i Sparebank 1 Telemark, Anne Vikan.
HØGT FORBRUK: Banksjef for personmarknad i Sparebank 1 Telemark, Anne Vikan, trur mykje av gjeldsveksten skuldast at fleire tek forbrukslån.
Foto: Martin Torstveit / NRKDeira erfaring er at mykje av gjeldsveksten ligg i forbrukslån, noko som uroar banksjefen.
– Eg tenker at dette er farleg for folk, sidan det er ei gjeld som skal verte betalt ned på kort sikt, seier Vikan.
Mange som kjem til dei for å ta opp lån til bustad har for mykje forbruksgjeld.
– Det går jo utover likviditeten din, så da toler du ikkje like mykje i bustadlån som du kanskje skulle ønske, seier Vikan.