Hopp til innhold

Mangler kontanter - kjøper ikke lodd

Flere og flere av oss har aldri kontanter i lommeboka. Dette merkes godt hos lag og foreninger som går fra dør til dør for å selge lodd, pepperkaker og julenek.

Tom lommebok2

Det kontantløse samfunnet fører til mindre penger i kassa for foreninger og idrettslag.

Foto: Hilde Mrtine Lindgren/NRK

Det nærmer seg jul, og mange musikkorps, idrettslag og frivillige organisasjoner er på offensiven.

Men stadig flere av dem som samler inn penger eller selger julenek, kaker og lodd, gir tilbakemelding om at det er vanskelig. Grunnen er at ingen har kontanter lenger.

Botolv Gjeldaker

Botolv Gjeldaker, som er daglig leder i Norges musikkorpsforbund i Hedmark og Oppland, sier at et kontantløst samfunn er utfordrende for frivilligheten.

Foto: Ingrid Wilberg Arnesen / NRK

– Det er en stor utfordring. Når korps eller idrettslag kommer på døra for å selge lodd, så er ikke dette varslet på forhånd, slik som for eksempel tv-aksjonen. Dermed har ikke folk tatt ut kontanter, sier Botolv Gjeldaker, som er daglig leder i Norges musikkorpsforbund i Hedmark og Oppland.

– Utfordring

Gjeldaker forteller at han har fått flere tilbakemeldinger fra unge som har vært ute for å selge lodd, som har kommet hjem igjen uten å ha fått solgt ut loddene sine.

– Mange vil gjerne kjøpe lodd, men tilbakemeldingen er veldig ofte at de ikke har cash. Min oppfordring til folk nå som det nærmer seg jul, er å ta ut litt kontanter slik at man har mulighet til å kjøpe lodd, julenek eller kaker når lag og foreninger kommer på døra, sier han.

Han frykter hva som vil skje dersom fysiske penger blir borte på sikt.

– For frivilligheten vil dette bli en enorm utfordring. Da må det andre betalingsmåter til, og det er ikke så enkelt når denne typen innsamling ofte baserer seg på at barn og unge går fra dør til dør, sier Gjeldaker.

Og penger fra innsamlinger og salg av for eksempel lodd er livsviktig for korps, idrettslag og andre organisasjoner.
– Noe støtte får lag og foreninger fra det offentlige, men det aller meste kommer fra kontingenter og må jobbes inn ved dugnad, basarer, loddsalg og så videre. Pengene må vi ha, blant annet for å dekke undervisning, trenere, dirigenter og instruktører, sier Gjeldaker.

Kjell Grant Teigen

Kjell Grant Teigen, som er daglig leder Hei idrettslag i Porsgrunn, sier at det veldig viktig å få informasjon ut til folk på forhånd.

Foto: Telemark FrP

Les også:

– Må forhåndsinformere

Kjell Grant Teigen, som er daglig leder Hei idrettslag i Porsgrunn, er enig i at det er blitt vanskelig å drive spontansalg og innsamling på dørene til folk.

Han forteller at Hei IL har lært seg å planlegge aksjonene sine nøye.

– Et nærmest kontantløst samfunn krever mye mer av administrasjonene i lag og foreninger nå enn tidligere. Det er helt sikkert, slår han fast.

– Informasjon ut til folk i godt tid, er derfor veldig viktig. Det viser seg nemlig at når folk får informasjon fra oss på forhånd, så har de kontanter, legger han til.

Han forteller også at idrettslaget gjør forhåndsvurderinger av hvor mye de kan selge av for eksempel dopapir, julenek og pepperkaker før de gjør bestillingen.

– Vi sender ut mail, sms og legger ut et innlegg på hjemmesidene våre for å få en oversikt. Det gjør ting veldig mye enklere, sier Grant Teigen.

Sms-løsninger tar over

Generalsekretær Siri Nodland i Norges Innsamlingsråd sier at hun ikke opplever et kontantløst samfunn som et stort problem.

Siri Nodland

Generalsekretær Siri Nodland i Norges Innsamlingsråd.

Foto: Norges innsamlingsråd

– Det finnes så mange nye løsninger, blant annet når det gjelder sms. Bankterminal er ikke så mye brukt, men sms-løsninger er i stadig utvikling, sier hun.

Hun forklarer at flere og flere bruker nettopp sms til å samle inn penger. Dette er likevel ikke uproblematisk, da mange har telefon gjennom jobben og dermed ikke får gitt penger på denne måten.

Nodland sier at de beste resultatene kommer når innsamlinger blir kommunisert gjennom media, betalte kampanjer og/eller sosiale medier. Det gjelder alle typer innsamlinger.

– Det er helt tydelig at informasjon på forhånd er viktig. Når folk blir varslet, så er de forbedret på at de må ha kontanter i hus dersom de ønsker å støtte, sier hun.

Hun forteller at tv-aksjonen i år samlet inn 10 millioner mer i kontanter enn året før.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark