Hopp til innhold

Mange har krav på tannlege-hjelp

Mange lar være å gå til tannlegen fordi de er redde for regningen ved store inngrep, forteller leder Terje Fredriksen i Telemark tannlegeforening. Men du kan ha krav på stønad.

Tannlege. Illustrasjon.

Turen til tannlegen trenger ikke være så skummel som du kanskje tror. I hvert fall med tanke på regninga.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Etter at NRK forrige uke fortalte om 28 år gamle Silje Jeanette Nedrebø, som bare har 13 tenner i overkjeven, men som ikke får NAV-støtte til behandling, har ikke reaksjonene latt vente på seg.

En av dem som har tatt kontakt er leder i Telemark tannlegeforening, Terje Fredriksen. Han tror at mange som kvier seg for tannlegebesøk ikke er klar over at det finnes støtteordning via Helfo, og ikke bare NAV, som kan redusere regninga betraktelig.

Tannlege Terje Fredriksen

Leder i Telemark Tannlegeforening mener mange lar være å gå til tannlegen av økonomiske årsaker.

Foto: Privat

– Man må i det minste sjekke

– De tenker kanskje at de har så dårlige tenner at her blir det dyrt, og da går de ikke engang og tar den sjekken for å se hva som kan gjøres, sier Fredriksen.

– Det er for det første ikke sikkert at det blir så dyrt som man tror. For det andre er det ofte årsaker som ligger bak til at det har gått så langt, og det skal tannlegen kunne gi deg svar på. Hvis du da får trygderefusjon av noen grad så tar den mye av regninga. Man må burde gå til tannlegen å ta en sjekk i det minste, sier Fredriksen.

Helfo har på sin nettside oversikt over 15 forhold som kan gi rett til stønad. Fredriksen lister opp noen som mange kanskje ikke er klar over at kan få støtte for (se faktaboks til høyre).

– Har du et tannproblem på grunn av for eksempel munntørrhet eller på grunn av betennelse i tannkjøttet, så får du støtte, sier Fredriksen.

Tannlegen bestemmer

Per januar 2008 er det tannlegen selv som skal bedømme om pasienten faller inn under noen av de 15 forholdene Helfo har fastsatt.

Gjør ikke tannlegen det, kan det få store konsekvenser.

– Som tannlege er man underlagt kontroller. Når jeg sender inn et oppgjør fra en pasient, risikerer jeg å få en telefon fra en kontrollinstans i Helfo, som krever dokumentasjon på hvorfor jeg krever penger for denne pasienten, sier Fredriksen.

Må bruke gebiss

Silje Jeanette Nedrebø

Silje Jeanette Nedrebø er 28 år og har bare 13 tenner i munnen. Hun har søkt økonomisk støtte til tannbehandling, men NAV har avslått søknaden.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

– Det er grusomt. Jeg har nesten ingen tenner igjen. Jeg har dårlig selvtillit og angst. Det hemmer meg så stort. Jeg føler at jeg mister meg selv.

Det sa 28-år gamle Silje Jeanette Nedrebø fra Drangedal da NRK møtte henne forrige uke. Hun har bare 13 tenner igjen og må foreløpig nøye seg med gebiss.

I seks år har hun jobbet for å få økonomisk støtte av NAV, slik at hun skal få mulighet til å reparere tennene. Det har hun ikke fått, men dersom det dreier seg om en tannsykdom vil hun kanskje likevel kunne få finansiell hjelp. Da via Helfo.

– Umulig å vurdere ut ifra bilde

Fredriksen har lest saken om Silje Jeanette Nedrebø på nett, men kan si med det grunnlaget om Nedrebø burde fått henvisning til andre støtteordninger.

– Det er helt umulig for meg å si om hun har krav eller ikke. Det kan være mange grunner til at hun har fått gebiss. Det er ikke alltid forholdene ligger til rette for å få implantat. Så det kan jeg ikke vurdere ut ifra et avisbilde, sier Fredriksen.

På generelt grunnlag mener han likevel at implantat er å foretrekke fremfor gebiss.

– Det skal være en faglig forsvarlig behandling som tilbys, og om det er faglig forsvarlig at en 28-åring må gå med gebiss, er jeg i stuss på, sier Fredriksen.

– Jeg skal ikke si at det ikke ligger faglige grunner til dette, for det vet jeg ikke. Men i veiledere fra Helsedirektoratet er implantater førstevalget, hvis det lar seg gjøre.

Her er gode råd til deg som kanskje får stor regning hos tannlegen:

Be tannlegen om en vurdering av dine rettigheter. Normalt er det tannlegen som gjør denne vurderingen, men også tannpleier kan vurdere dine rettigheter ved behandling av periodontitt (tannkjøttsykdom). I de fleste tilfeller må pasienten likevel betale egenandel.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark