Hopp til innhold

Magiske øyeblikk på sykehus

Alle barn fortjener å få besøk av en sykehus-klovn, mener organisasjonen Sykehusklovnene. Nå skal antallet mer enn dobles.

Alle barn fortjener å få besøk av en sykehusklovn. Nå skal antallet mer enn dobles.

På barneavdelingen ved Drammen sykehus glemmer Simen både smerter og høy feber. Inn døren kommer Olympia Punktum og Piffi Gundersen, men de klarer ikke å enes om hvilken retning kroppene deres skal være i. Dermed havner en av dem stadig opp ned, til Simens hikstende latter. Mamma Anita Myrseth Haugerud ler med.

– Deilig å se at han kan le

– Det er veldig deilig å se at han kan le skikkelig. Det blir lange dager her på sykehuset, sier Haugerud.

Organisasjonen Sykehusklovnene vil at flere skal få glede av klovnene, og har satt i gang kursing av skuespillere. Klovnekurset går over ett år. Målet er at alle barn på sykehus i Norge skal få besøk av sykehusklovner, for å gi barna et pusterom og sette litt farge på sykehushverdagen.

Tre av klovnestudentene hospiterer ved Drammen sykehus. Silje Elde, Vibeke Lie og Malin Bratlie følger etter klovnene inn på Simens rom.

– Det er rørende og kjempeflott. Jeg gleder meg til å lære mer, sier Bratlie.

Sensitivt publikum

Det å være sykehusklovn, krever spesielle ferdigheter forteller Martha «Olympia Punktum» Kjørven, prosjektleder i Sykehusklovnene.

– Det kreves litt tid for å modne og for å trene opp antennene, så derfor så tar vi kursing av skuespillere veldig alvorlig, sier Kjørven.

– Så er det det med lydhørhet og sensitivitet overfor den situasjonen klovnene kommer i, fordi vårt publikum og vår scene er helt spesiell, legger hun til.

Flere klovnebesøk

Eline Roa Gran har besøk av sykehusklovnene Martha «Olympia Punktum» Kjørven og Gaute «Piffi Gundersen» Næsheim.

Foto: Stine Hansen Bakkebø / NRK

16 sykehus uten klovner

I dag er det 15 klovner og disse jobber på seks av de større sykehusene i landet.

Det betyr at det er 16 sykehus med barneavdelinger uten klovner.

På sykehuset er klovnene på vei videre. På vei til enda et barn som trenger en oppmuntring. Ingen vet hvordan neste scene blir. For studentene, som er garvede skuespillere, er dette en uvant scene, uten manus.

– Det vil være et nytt møte hver gang, reflekterer Vibeke Lie. Og studievenninnen Silje Elde legger til:

– Egentlig tror jeg at alle mennesker trenger en klovn, så hvorfor ikke starte med dem som trenger det aller mest?