Den siste uka har soknepresten i Seljord hatt en spesiell oppgave blant mange andre.
Dag Harald Undheim skal formidle dødsbudskap uten å være tett på. Han løser det ved å reise til adressen det gjelder og ringe fra bilen.
– I de hjemmene det ikke er mulig å komme inn på grunn av smitte, ber jeg gjerne de komme ut så de i hvert fall kan se meg, sier Undheim.
Da må han levere dødsbudskapet på avstand.
– Arbeidshverdagen min har endret seg ganske radikalt. Ganske dramatisk, sier han.
Nærheten blir tatt vekk
Når man skal fortelle pårørende at noen er døde, er det hovedsaklig to ting man skal gjøre. Det første er å fortelle hva som har hendt. Det andre er å vise omsorg, forteller psykolog og professor Atle Dyregrov.
– Informasjonen klarer man å gi like godt fra avstand eller over telefon. Men nærheten blir tatt vekk. Omsorgskvaliteten blir borte, sier Dyregrov.
Han er spesialist i klinisk psykologi og har skrevet en rekke bøker.
– Det kan hjelpe å fortelle hvorfor det er slik. For eksempel: «dessverre kan jeg ikke ta på deg nå».
Vanskelig med begravelser
På grunn av de nye smittereglene, kan det ikke være flere enn 50 stykker i en begravelse. Det er noe sokneprest Undheim synes er spesielt vanskelig.
– Det er ganske trist at vi ikke kan ta imot alle som ønsker å være til stede i en begravelse.
Det er problematisk både for familien og de som blir ekskludert, at noen skal bli nektet å si farvel.
– Det skaper store problemer for familier. De får ikke den støtten de trenger og de må si til noen at de ikke får lov til å komme, sier Dyregrov.
– En begravelse er med på å gjøre det virkelig. Spesielt ved plutselige dødsfall. Så det er fryktelig vondt at man ikke får sagt farvel.
Han anbefaler at pårørende i en sånn situasjon bruker de digitale kanalene. Ved å sende en e-post eller ved å skrive på Facebook kan man forklare situasjonen. Dyregrov mener også at det går an å ha en minnestund ved en senere anledning.
– Det vil gjøre det lettere for omgivelsene å ta kontakt, sier professoren.