Hopp til innhold

Rystet over høye voldtektstall: – Lang vei å gå før samfunnet er trygt for jenter og kvinner

Voldtekt må tas på alvor på en helt annen måte enn i dag, mener Amnesty.

Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty Norge

DRAMATSIKE TALL: Patricia Kaatee sier at selv om hun fryktet høye tall, ble hun sjokkert over tallene som ble lagt frem i den nye rapporten.

Foto: AMNESTY INTERNATIONAL/ISABEL HAUGJORD

Hun har jobbet med temaet voldtekt i 20 år, og kjenner feltet godt.

Likevel ble politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty Norge sjokkert over de nye voldtektstallene som ble lagt fram i går.

Dette er høyere enn jeg fryktet, sier hun.

1 av 5

Dobbelt så mange kvinner og jenter svarer at de har blitt voldtatt sammenlignet med forrige kartlegging for ni år siden.

Når mer enn 1 av 5 kvinner oppgir at de har blitt voldtatt minst én gang i løpet livet, så er det fortsatt en lang vei å gå før samfunnet er trygt for jenter og kvinner, mener Kaate.

Hun sier tallene slår ekstra hardt når man kjenner til de enorme konsekvensene et slikt overgrep har på de som utsettes.

De av oss som jobber med voldtekt vet hvordan en voldtekt kan slå et helt ungt liv ut av kurs. Vi ser skjebnene, livene som skades, i de tallene som legges på bordet.

Kjenner seg igjen

Leder for Dixi ressurssenter, Rannveig Kvifte Andresen, sier tallene harmonerer godt med inntrykket Dixi har.

Samtidig reagerer hun på økningen.

– Når jeg tidligere har snakka om at det er 1 av 10 som blir voldtatt, så synes jeg at det var høyt. Og nå må jeg ut til ungdommene å si at det er 1 av 5. Det er veldig, veldig høyt.

Leder for Dixi Ressurssenter Rannveig Kvifte Andresen.

- Umiddelbart etter at tallene kom, kjente jeg på en enorm tristhet og har nesten lyst til å gi opp. Men så kommer kamplysten, sier leder i Dixi, Rannveig Kvifte Andresen om den nye rapporten.

Foto: Privat

Forebygging kan være nøkkelen

Lederen i Dixi peker på at overgrepene får store konsekvenser.

Det er et samfunnsproblem. Kvinner kan ikke være trygge på at de får ha kroppen sin for seg selv.

Forskerne bak den nye rapporten skriver at forebygging er et viktig satsingsområde.

Den oppfatningen deler både Amnesty og Dixi.

Andresen mener det er avgjørende at unge vet hva som er overgrep, og hva som kan gjøre at man blir en overgriper.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på lansering av rapporten Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen (NKVTS).

Justis- og beredskapsministeren var tilstede da rapporten ble lagt frem 28. februar.

Foto: Johanna Magdalena Huseby / NRK

– Tidlig og tydelig undervisning om kropp og grenser, seksualitet og seksuelle overgrep til barn og unge, sier Andresen er blant det viktigste i forebyggingsarbeidet.

Hvordan man skal unngå å bli en som misbruker andre er et sentralt tema når hun snakker med unge.

Utvalg skal jobbe med temaet

Tidligere denne måneden utnevnte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl et nytt voldtektsutvalg.

Det skal ledes av Ole Henrik Augestad, medisinskfaglig ansvarlig ved overgrepsmottaket i Vestfold.

Leder for voldtektsutvalget Ole Henrik Augestad og justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl.

Emilie Enger Mehl og Ole Henrik Augestad etter nedsettelsen av det nye voldtekstutvalget. Det er 15 år siden sist et voldtektsutvalg leverte en utredning med forslag til tiltak på feltet.

Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

I likhet med Amnesty og Dixi trekker Augestad frem forebygging som en avgjørende faktor i arbeidet framover.

Videre påpeker også han viktigheten av fokus på overgriper.

En bedre forståelse av hvem som begår overgrep og hvorfor, er helt nødvendig for å forebygge, mener utvalgslederen.

– Kvinner skal kunne føle seg fri, kle seg som de vil, og gå der de vil. En del slike rettigheter er idag veldig skjevt fordelt i samfunnet, sier Augestad.

Hei!

Jeg heter Sara Rydland Nærum og er journalist i NRK.

Har du innspill, tips eller annen informasjon jeg bør vite om temaet i denne saken? Send meg gjerne en e-post!

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark