Har brukt flere år på å forske fram soyafritt fôr

– Tydelig tegn på at selskaper vurderer soya som uforenlig med å drive bærekraftig, sier Regnskogfondet.

Lerstang kylling til sak om lokalt fôr som kyllingprodusenten Gårdsand har utviklet for å kutte soya.

UTVIKLET FÔR: Gårdsand i Vestfold har kuttet ut soya i fôret og utviklet et eget med lokale råvarer.

Gårdsand i Vestfold skal være blant de første storskala-produsentene i Norge med fôr uten importert soya. De vil ikke bidra til avskoging i Brasil.

I flere år har de forsket på fôr som kan lages lokalt.

Soyabønner er en viktig kilde til protein. Det er spesielt gunstig for kyllingens første leveuker.

May Iren Aarvold, markedsleder i Gårdsand.

KUTTET: – Vi ønsker ikke å være tilknyttet den på noen måte, sier markedssjef May Iren Aarvold i Gårdsand om soyanæringen.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / JOHN-ANDRE SAMUELSEN

Nå har de funnet en erstatning i samarbeid med Vestfoldmøllene.

– Det er viktig for oss å tenke bærekraft og miljø. Det har vært avgjørende for å kutte ut importert soya, sier May Iren Aarvold, markedsleder i Gårdsand.

Mange gråsoner

Det nye fôret består av lokale råvarer som åkerbønner, fôrhvete, bygg og rapsfrø. Soyaen er erstattet med vegetabilske proteinkilder.

Fôr som er laget av lokale råvarer til kylling.

LOKALT: To bedrifter i Vestfold har samarbeidet om kyllingfôret som er laget av åkerbønner, fôrhvete, bygg og rapsfrø.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / JOHN-ANDRE SAMUELSEN

Kort vekstsesong i Norge gjør at noe må importeres fra Europa.

– Vi ønsker å komme opp i en total norskandel på fôret på godt over 90 prosent, sier Aarvold.

De mener at det er mange gråsoner i soyanæringen, og at det derfor ikke hjelper at soyaen er sertifisert.

– Vi ønsker ikke å være tilknyttet den på noen måte. Fraktveien er dessuten lang. Vi vil ha bærekraftig og mest mulig lokalprodusert fôr, sier hun.

Hyller arbeidet

Regnskogfondet hyller initiativet til å kutte soya.

De kjenner ikke til andre storskala-produsenter i Europa som har gjort dette.

Ida Breckan Claudi, seniorrådgiver i Regnskogfondet.

TYDELIG TEGN: – At Gårdsand har lyktes med å kutte ut soya i fôret i Lerstang Kylling, er spennende utvikling, sier Ida Breckan Claudi i Regnskogfondet.

– Det nye fôret er et tydelig tegn på at selskaper vurderer soya som uforenlig med å drive bærekraftig produksjon av kylling, sier Ida Breckan Claudi, seniorrådgiver i Regnskogfondet.

Hun er glad for at Gårdsand ikke ser på sertifisert soya som en tilstrekkelig garanti mot avskoging.

Vanskelig

Fôret har vært nybrottsarbeid for Vestfoldmøllene. De har merket interesse fra utlandet etter at nyheten ble kjent.

– Det har ikke vært så mye fokus på dette tidligere. Vi har greid å lage et soyafritt fôr fra start til slutt, sier Beate Menes Didriksen.

Beate Menes Didriksen, salgssjef i Vestfoldmøllene.

NYBROTT: Fôret har vært utfordrende å utvikle, sier salgssjef i Vestfoldmøllene, Beate Menes Didriksen.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / JOHN-ANDRE SAMUELSEN

Fôret er utviklet for saktevoksende kyllinger. Det kan derfor ikke brukes av vanlige kyllingprodusenter.

Det vil heller ikke være nok proteinråvarer i Norge til å dekke et vanlige kyllingmarked, opplyser hun.

– Men vi oppfordrer til mer dyrking av proteinråvarer, sier hun.