– Det var et liv hvor jeg følte meg delvis ufør fordi det dukket opp hver eneste måned, sier Stine Hansen Bakkebø.
Hun hadde så store mensenblødninger og sterke smerter at hun måtte være hjemme fra jobb i to-tre dager i måneden.
– Da var det «knockout». Det var utrolig ubehagelig og vanskelig å planlegge livet, rett og slett, forteller hun.
Plagene kunne vare en-to uker hver måned. På de verste dagene hadde hun på vekkerklokke om natta for å skifte og ta smertestillende for å fungere fra morgenen.
Ferier måtte planlegges uti fra syklusen. Spontane hytteturer eller fester med venner kunne hun ikke takke ja til.
To ganger måtte mannen kjøre henne til sykehuset fordi hun holdt på å besvime av blodmangel.
Da hun fikk spørsmålet om å fjerne livmor for å få slutt på plagene, var hun ikke i tvil.
Hun ble operert da hun var 36 år.
– Det var som å få et nytt liv. Det var helt fantastisk og en frihetsfølelse. Det var da jeg skjønte hvor mye det har preget livet mitt, sier hun.
Bakkebø slapp å vente lenge på operasjon ved Sykehuset Telemark. Langt fra alle kvinner er like heldige. Ved noen sykehus må de vente i ett år.
Lang ventetid
Estimert ventetid på en operasjon kan variere fra 4 til 64 uker ved ulike norske sykehus. Ved Haukeland sykehus i Bergen må man vente 56 uker på operasjonen, mens ved Sykehuset Innlandet er det opptil 64 uker, ifølge Helse Norge.
– Det er unødvendig lenge, sier leder ved gynekologisk seksjon på Sykehuset Telemark, Stig Hill.
Ved Sykehuset Telemark fjerner de 170 livmorer i året.
– De fleste kvinner som får fjernet livmoren, blir veldig fornøyde når de slipper plagene. Når det kun tar 45 til 90 minutter å fjerne en livmor med kikkhullsmetode, burde kvinner med store plager få tilbud om det, sier han.
Gynekologmangel fører til at mange må vente månedsvis for å komme til undersøkelse hos gynekolog.
Det er heller ingen tidsfrist for hvor lenge du må vente etter den første konsultasjonen.
– Når du kommer til den første undersøkelsen, har du fått innfridd rettigheten til helsehjelp innen seks måneder. Du går dermed ut av ventelista som gir rett til helsehjelp innen en viss tid, sier Hill.
Bruker egenmeldingsdager
Flere kvinner bruker egenmeldingsdager fordi de har ubehag eller er redde for at det skal blø gjennom klær, forteller han.
Plagene kan føre til at kvinnene får jern- og blodmangel. De blir trøtte og slitne.
Mange kan ha god effekt av blødningshemmende tabletter, p-piller, hormonspiral eller varmebehandling av slimhinnen i livmoren.
Men det hjelper ikke alle. Hill mener mange kunne blitt skånet for plagene, dersom de kom raskere til undersøkelse hos gynekolog.
Fire uker burde vært rimelig tid for å vente på en operasjon fra man er ferdig utredet, mener Hill.
I stedet kan det ta nesten et år.
– Vi har ikke kapasitet til å tilby så kort ventetid til operasjon. Det er dårlig pasientbehandling og dårlig samfunnsøkonomi, sier han.
Hill får støtte av leder av Norsk gynekologforening, Ragnar Kvie Sande. Han mener det tar for lang tid før kvinner får hjelp, og sier pandemien har ført til lengre ventelister.
– Det vil nok ta år å få ned ventelistene på et rimelig nivå etter pandemien, tror han.
Satser på kvinnehelse
En veiledende frist på 26 uker er angitt for kvinner med blødningsforstyrrelser i en prioriteringsveileder fra Helsedirektoratet og fagmiljøene, opplyser statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng.
– Men det finnes kriterier som gjør at pasientene prioriteres raskere. Det er et viktig prinsipp at alle pasienter får en individuell vurdering, sier Bekeng.
Regjeringen vil styrke sin innsats rettet mot kvinners helse, og et eget kvinnehelseutvalg skal levere sin anbefaling 8. mars neste år.