Vanligvis har hønsene til Tore Jardar Skjønsholt Wirgenes endt opp som hodeløse, før de blir kastet i en container på slutten av sesongen.
Men allerede fra neste år kan de få en mer verdig slutt på livet, hvis alt går slik Skjønsholt Wirgenes ønsker.
– Slakteriene sier nei
Brune kaklende høner spankulerer rundt en traktor på gården i Larvik.
I en video som Skjønsholt Wirgenes postet på Facebook tidligere denne uka kommer han med en klar melding.
– Dette går ikke lengre. Vi har rett og slett ikke lyst å drive med høns når vi ikke kan slakte dem.
Han har ringt rundt til flere slakterier i håp om at noen vil hjelpe ham, men svarene var ikke som han hadde håpet.
– Enten har de sagt «nei» eller så har de svart «ja, kan du levere 5000 høner?», men jeg har bare 300. Da ble svaret nei, forteller Skjønsholt Wirgenes.
EN BEDRE FREMTID: Disse hønene ender trolig opp i en container. Neste år kan hønsene på gården få en bedre avslutning på livet, håper Tore-Jardar Skjønsholt Wirgenes.
Foto: Anne-Sophie Drouet / NRK– Ikke mottaksplikt
Hos Nortura er de klare på at det blir for kostbart å hente kun 300 høner for slakt. De har i dag ikke mottaksplikt på fjærkre, som de har for en del andre dyreslag.
– Vi forstår frustrasjonen, men det blir dessverre for lite volum og for kostbart å hente 300 høner. Vi henter vanligvis fra større produsenter som også leverer egg til oss. Slakteriet skal også vaskes helt ned mellom hver slakting på grunn av allergener, sier Tanita Wassås Kveinå, kommunikasjonsrådgiver hos Nortura.
– Til tross for at vi flere ganger har forsøkt å øke salget, er markedet for høneprodukter dessverre begrenset. Vi slakter derfor kun det vi har avsetning på fra egen eggproduksjon, sier hun videre.
– Vi fikk helt bakoversveis
Skjønsholt Wirgenes ønsker nå å starte et mikroslakteri. Han vil gjøre noe godt for både dyrevelferden og verdikjeden. Dermed startet han en kronerulling, og ventet spent på responsen.
– På 24 timer fikk vi inn 100.000 kroner, vi fikk helt bakoversveis!
Nå kan drømmen forhåpentligvis realiseres allerede neste år. Hvis alt går som planlagt for andelsbonden.
Målet er å kunne starte opp med beitekylling på sikt. Han håper også at mikroslakteriet kan inspirere andre bønder.
– For mange bønder som er veldig avhengige av kjedemakta åpner det seg mange løsninger nå. Vi vil vise at dette går, dette funker.
