Tidligere i juli bekreftet Yara på Herøya at arbeidet med full elektrifisering på hele fabrikken er satt på vent.
Ammoniakkfabrikken er et av landets største CO₂-utslippspunkter.
Årlig slippes det ut over 800.000 tonn CO₂. Tilsvarende 300.000 biler.
I 2020 lanserte de prosjektet om at de ville skifte ut gass med strøm, og kutte de store klimagassutslippene. Yara mente at det kunne bli vanskelig å gjennomføre planene uten en viss grad av offentlig støtte.
Og i sommer valgte de altså å sette prosjektet på vent.
Vanskelig å nå klimamålene
Redaktør for Norsk klimastiftelses nettavis, Anders Bjartnes, mener denne saken er så alvorlig at den bør bli sentral i den politiske debatten i tida framover.
Han skriver i en kommentar at denne beslutningen kan gjøre det vanskelig for Norge å nå sine klimamål.
– Denne industrien trenger gjødselproduksjon. Det er noe vi må ha. Det er en industri som trenger omstilling for å komme ut med en produksjonsprosess som er uten utslipp.
Det er der framtida ligger for denne sektoren i et litt lengre perspektiv, sier han.
Han mener man ikke kan ha en stor industrisektor som har så store klimagassutslipp som det er i gjødselproduksjonen nå.
– Vi vet at det går an å kutte de utslippene, og at det bør og kommer til å skje. Derfor er det veldig trist at dette nå legges bort, for risikoen for at dette koker bort er veldig stor.
Jobber med å kutte utslippene
Målet om ytterligere utslippsreduksjon fra Herøya står fast, forteller kommunikasjonssjef i Yara, Tonje Næss.
Siden 2005 har Yara økt produksjonen med over 20 prosent, samtidig som utslippene er redusert med 60 prosent.
– Det stemmer ikke at Yara har lagt bort planer om å redusere utslipp fra Herøya, tvert imot jobber vi med å kutte utslippene ytterligere også fremover.
Det er mye som er endret siden de startet arbeidet med fullelektrifiseringsprosjektet Hegra i 2020, ifølge Næss.
Energikrisen, krigen i Ukraina, IRA og støtteordningene i USA har ført til store endringer.
– Og det er utfordrende å gå videre med fullelektrifisering av hele produksjonen på Herøya som planlagt inntil tilstrekkelige rammebetingelser og lønnsomheten er på plass, sier Næss.
De vurderer derfor også andre alternativer for å redusere utslipp, blant annet en mer stegvis tilnærming, forteller hun.
– Alle alternativene som vurderes har som endelig mål å bringe utslippene mot null. Vårt mål er å fortsatt levere tilsvarende eller mer gjødsel fra Herøya fremover, samtidig som vi reduserer utslippene.
Må ta ansvar
Bjartnes ønsker ikke å si at staten eller Yara har hovedansvaret. Men påpeker at poenget er at dette ikke blir noe av uten at en setter seg ned rundt bordet.
Han spør om det er mulig å gi dette en restart ved å samarbeide bedre om løsninger, som betyr enten tilgang på kraft eller kanskje blå hydrogen.
– At det kan være en løsning som handler om å bruke gass fortsatt, men med karbonfangst og lagring, spør han.
Yara fanger allerede rundt 250.000 tonn CO₂ årlig fra prosessgassen på Herøya, og mesteparten at dette går til næringsmiddelindustrien, forteller Næss.
I forbindelse med Langskip i 2018, ble fullskala karbonfangst og -lagring på fabrikken på Herøya nøye vurdert.
– Dette viste at anlegget ikke er optimalisert for full CO2-fangst, noe som ville gjort dette til et svært kostbart alternativ.
Mer kraft og mer nett
Statssekretær Astrid Bergmål i Energidepartementet sier at mer kraft og mer nett er kritisk for at vi skal nå klimamålene.
– Samtidig må vi legge til rette for at de aktørene som trenger kraft nå, får den krafta så raskt som mulig.
Departementet har gjort tiltak for å redusere behandlingskøene hos NVE, tilrettelagt for raskere utbygging av både kraft og nett, samt gitt kommunene mer makt i utbyggingen av for eksempel vindkraft.
Yara ønsker mer kraft i et område hvor flere aktører ønsker kraft, og hvor utbygging av mer kraft og nett er helt nødvendig, forteller Bergmål.
– Derfor håper jeg at kommunene i området ser sitt snitt til å bidra inn mot det lokale næringslivet med å finne områder som kan være aktuelle for kraftutbygging.