Kristenliv, laksefiske og gamle veier

Alle de 37 kulturmiljøene er representative for alle kulturminnene i Vestfold og skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden.

En sjeldenhet

Høyjord stavkirke er en sjeldenhet og eneste stavkirke i Vestfold, mens fylket har 22 middelalderkirker.

Koret ble trolig reist i andre halvdel av 1100-tallet, men skipet ble fornyet i 1270-årene. Dette er en såkalt midtmastkirke, en type stavkirke med en sentralt plassert, kraftig stolpe. Stolpen symboliserer Kristus.

Det finnes bare to andre kirker av denne typen bevart. De ligger i henholdsvis Nore og i Uvdal.

Les om: Høyjord stavkirke

(Tekst fortsetter under bildet)

– Ettersom dette er den eneste stavkirken i Vestfold, er det ekstra viktig å sikre den og områdene rundt, slik at man kan se hvordan en tidlig kristen kirke ble plassert i landskapet, sier Anitra Fossum som er arkeolog og prosjektkoordinator i Kulturarv i Vestfold fylkeskommune.

Taket restaureres

Nå (våren 2014) legges det nytt tak (nye takspon) på kirken.

– Bare noen få hundre meter fra kirken ligger det hedenske gravhauger og i åkrene rundt er det funnet kokegroper, som er hedenske kultplasser. Så når kristendommen kom til Høyjord, så ble den plassert midten av det hedenske landskapet, sier Fossum.

Les om: Restaurering i millionklassen

(Tekst fortsetter under bildet)

Navnet Høyjord kommer fra Haugagerdi som viser at gården er skilt ut fra en eldre og større gård, og at det utskilte området var et inngjerdet. Nabogården Aulesjord (Aulisgerđi) i øst har samme forhistorie som Høyjord.

Høyjord er midt i Vestfold og landskapet rundt er typisk for indre Vestfold.

Hedrum kirke og gamle fiskemetoder i Lågen

På samme måte som Høyjord stavkirke er også Hedrum kirke, ved Lågen noen få kilometer nord for Bommestad, bygget midt i et område med hedenske graver. I dette området er det gjort flere funn fra vikingtiden.

Les om: Hedrum kirke og gravfelt

(Tekst fortsetter under bildet)

Lågen er markert som viktig kulturlandskap. Laksefisket i Lågen var viktig for økonomien i mange hundre år. I vassdraget finnes spor etter flere forskjellige måter å fange laks på.

Flere av disse metodene brukes fortsatt for å holde denne kulturen i virksomhet. Blant de vi kan nevne er Kjærrafisket, en slags permanent teine bygget for å stenge inne laks på vei opp for å gyte. Det finnes også gip-fiske og flåtefiske i Lågen.
En gip er en kileformet trekasse som henger delvis ned i elven. Laksen ble slengt inne i gipen og slått i hjel av vannmassene.

(Tekst fortsetter under bildet)

Ikke like populært blant alle

Flåtefiske foregår fra en flåte ute i elva. Fisket foregår ved at flåten fortøyes til land. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm. Der svømmer den inn i en sekk. Når laksen berører sekken, varsler den fiskerne på flåten. Snorer fra sekken er forbundet med en liten bjelle.

Flåtefiske gir ofte svært gode fangster og ikke alle, spesielt sportsfiskerne, liker at flåtefiske fortsatt er i bruk.

Les om: Tradisjonsfiske i Lågen

(Tekst fortsetter under bildet)

Seks generasjoner vei side om side

E18 går over Lågen ved Bommestad. Bommestad har nasjonal verdi som veiminne.

– I dette området ligger seks generasjoner vei, synlig, side om side fra de eldste hulveiene og kjerreveiene til postveier og dagens veisystem med blant annet nye fire felts E18. Det har vært et viktig knutepunkt i hundrevis av år, med veien på raet og veien langs og på Lågen, sier Fossum.

Les om: Bommestad veiminne