Hopp til innhold

Kortison virker ikke på kreftsmerter

En studie viser at kortison ikke hjelper på smertene hos kreftpasienter. Bruk av kortison kan ha gitt alvorlig syke kreftpasienter unødvendige bivirkninger.

sykehus

Illustrasjonsfoto. Kreftpasienter kan ha fått unødvendige bivirkninger av kortison som smertelindring.

Foto: ScanStockPhoto

Studien er gjennomført ved Sykehuset Telemark i Skien. Forskerteamet har samarbeidet med European Palliative Research Center ved NTNU og de palliatve enhetene ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen, Sørlandet sykehus i Kristiansand og Oslo Universitetssykehus på Ullevål om studien.

Overlege i palliasjon ved Sykehuset Telemark, Ørnulf Paulsen, sier studien har gitt overraskende resultater.

– Det vi trodde på forhånd, at vi skulle få virkning av kortison på kreftsmertene deres. Det viser resultatene våre at det ikke gjør, sier Paulsen.

Kortison fjerner ikke smerte

Paulsen forteller at de som et resultat av studien nå har endret smertebehandlingen ved Sykehuset Telemark .

– Vi slutter å gi kortison som generelt smertelindrende medisin, og er nøyere med å grunngi det og at vi gir det mer som kortere kurer, sier Paulsen.

Frem til nå har mange alvorlig syke kreftpasienter fått kortison som supplerende smertelindring. Dette kan ha gitt dem unødvendige bivirkninger som sukkersyke, uro og svekket muskulatur.

Noe av forklaringen på hvorfor pasienter har fått kortison, uten at virkningen har vært dokumentert, tror Paulsen er at medisinen har vært mye brukt over flere tiår.

– Det ville vært annerledes hvis denne medisinen hadde vært lansert i dag. Da måtte effekten ha vært bevist før medisinen ble tatt i bruk, forklarer Paulsen.

Overlege Ørnulf Paulsen

Overlege Ørnulf Paulsen ved Sykehuset Telemark har publisert en ny studie om smertebehandling av kreftpasienter.

Foto: Anne Cathrine Syversen / NRK

Viktig at forskning gir bedring

Nå er Paulsen glad for at de har fått til denne studien. Han tror det vil gi alvorlig syke kreftpasienter et bedre liv.

– Jeg tenker at dette betyr at de totalt sett vil få bedre hverdager og blir mindre belastet med unødige bivirkninger etter unødig bruk av kortison.

Avdelingssjef for forskning og forebygging hos Kreftforeningen, Kirsten Haugland, sier at de ikke kjenner til denne studien. Hun mener det er viktig å få ny kunnskap og forskning på hvilken smertelindring som har best mulig effekt, med minst mulig bivirkninger.

– Det er viktig at ny kunnskap om smertelindring hos kreftpasienter også fører til endring av praksis, slik vi får inntrykk av at denne studien får, sier Haugland.

Får internasjonal oppmerksomhet

Paulsen er hovedforfatter for en artikkel om studien. Denne ble nylig publisert i et anerkjent amerikansk fagtidsskrift, Journal of Clinical Oncology. Publisering her betyr at flere får kjennskap til resultatene fra Skien.

Smertebehandling av kreftpasienter i Europa følger retningslinjer fra European Association for Palliative Care (EAPC). Paulsen tror at disse retningslinjene nå vil bli endret.

– Etter min vurdering vil denne studien sammen med andre studier av kortison gjøre at EAPC endrer retningslinjene for bruk av kortison når retningslinjene for smertebehandling av kreftpasienter nå skal revideres, sier Paulsen.

Ønsket å bidra

Sykehuset Telemark har finansiert hele prosjektet frem til de fikk støtte fra helseregionen. Siden prosjektet startet i 2008 vurderte de 592 pasienter før 50 ble plukket ut til å være med i undersøkelsen.

– Felles for gruppen var at de hadde kreft med spredning og at de fleste ikke lenger fikk aktiv behandling med cellegift eller strålebehandling, sier Paulsen.

Paulsen forteller at de hadde flere dilemmaer i forhold til å forske på alvorlig syke pasienter. Pasientene hadde grunnleggende behandling med paracet og morfin. Deretter fikk den ene gruppen kortison mens den andre fikk placebo-medisin.

– Vi har hatt mange refleksjoner om at de ville oppleve dette som belastende, som en tilleggsbelastning til sykdommen, men vi opplevde tvert i mot at pasientene som oftest var veldig interessert i å være med fordi det ga dem mening å bidra med verdifull informasjon, sier Paulsen.