Kommunene sparer millionbeløp – elever og foreldre vil ha pengene tilbake

Landets kommuner og fylkeskommuner sparer 24,3 millioner kroner i lønnsutgifter hver dag lærerne streiker.

Det viser beregninger TV 2 har gjort.

Over 8000 lærere fra Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag er ute i streiken, som har vart siden juni.

– Barna taper

Senterparti-politiker Kristian Leerstang-Sørensen har to barn som er berørt av streiken.

Nå taler han for at pengene kommunene har spart på lærernes lønn bør gå til barn og unge.

– Det er penger som bør gå tilbake til elevene. Det er barna som taper i situasjonen vi står i nå, sier han.

Han er usikker på hvordan det skal skje i praksis. Politikeren vurderer å foreslå løsninger som utvidet leksehjelp, eller andre tilbud som kommer elevene til gode.

– Jeg synes det blir helt feil hvis vi skal bruke pengene på drift og vedlikehold, eller annet etterslep i kommunebudsjettet.

Leerstang-Sørensen mener alle kommuner bør fokusere på barna når potten med penger skal fordeles.

– Det er vår oppgave som kommune at barna blir ivaretatt, og at de ikke går glipp av flere måneder med undervisning.

Han får støtte fra flere hold. FAU-leder ved Vestsiden skole, Tina Tveten, mener også at pengene bør gå tilbake til elevene.

– Jeg tenker det kan være fornuftig både å forsterke opplæringen, men også å se på hva slags utstyr skolene mangler, sier Tveten.

Hun understreker at det også er viktig å gi elevene et aktivitetstilbud, både på kort og lang sikt, dersom streiken fortsetter å strekke ut i tid.

Vil ta igjen tapt undervisning

Elevrådsleder Viktoria Skaane Buaas, og mange av de andre elevene i 10. klasse på Kjølnes ungdomsskole i Porsgrunn, har kun hatt tre dager på skolen siden sommerferien.

Det innebærer at de har vært borte fra klasserommet i fem uker.

– Jeg er veldig bekymret, for jeg vet at når vi kommer tilbake på skolen nå, er det mange som ikke kommer til å klare trykket, sier Buaas.

Porsgrunn kommune opplyser at de hittil har spart 8 millioner kroner på lønnsutgifter fra streiken startet.

– Vi krever at pengene går til barn og unge. Hvis kommunen skal tjene på streiken, mens vi bare skal tape, tape og tape, så blir det veldig urettferdig, sier elevrådslederen.

Elevrådet mener pengene bør brukes på et frivillig skoletilbud på kveldstid, eller at det blir satt inn flere lærere i timen, for at elevene skal klare å ta igjen det tapte når streiken er over.

Kan bli aktuelt å ta igjen tapt undervisning

Kommunenes sentralforbund, KS, utelukker ikke at pengene som spares på lønn kan brukes til at elevene kan ta igjen tapt skolegang.

Ifølge avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS, Kristin Holm Jensen, er kommunene opptatt av dette.

– Vi har sett at enkelte streikerammede kommuner allerede har sagt at de vil bruke sparte lønnsmidler på skolen og elevene etter at streiken er over. Det er positivt, sier hun.

KS jobber nå sammen med kommunene for å kartlegge hvilke muligheter som finnes for å gi elevene ekstraundervisning etter at streiken er over.

– Det kan være aktuelt, men det må avklares nærmere hvordan tilbudet legges opp, sier Jensen.

Hun legger til at mange kommuner også bruker ekstra penger på andre tilbud til barn og unge, som fritidsklubber, bibliotek, andre fritidstilbud og styrket helsetilbud.

– Ser ikke på det som sparte penger

Ordfører i Porsgrunn, Robin Kåss, vil ikke love at pengene kommunen sitter igjen med etter lærerstreiken går til elevene.

Han viser til at skolene i kommunen allerede har hatt et stort overforbruk og høyere utgifter, til for eksempel strøm.

– Jeg skal være forsiktig med å love noe som helst, sier Kåss.

Ordføreren sier at han vil se på hvordan kommunen kan hjelpe elevene som har blitt rammet av streiken.

– Vi må sette oss ned sammen med pedagogene og rektorene og se hva man kan gjøre for å ta igjen mest mulig av det tapte.

Hvordan det skal organiseres og hvor mye penger som kan brukes på det kan ikke ordføreren svare på.

– At dette må tas tak i er det ikke tvil om. Jeg ser ikke på dette som sparte penger. Dette er tap-tap for alle, sier Kåss.