Hopp til innhold

Knut Inge (89) fikser føttene i kirka

Tåstell er viktig, men mange eldre sliter med å stelle føttene. På Teie på Nøtterøy får folk fotterapi i kirken.

Knut Inge Tysnes steller føtter i Teie kirke.

TRENGER HJELP: Knut Inge Tysnes (89) går til fotterapi fire ganger i året.

Foto: Åse Fredrikke Ree Aadland / NRK

Når kroppen blir stiv og veien føles stadig lenger ned til føttene, hva gjør du da?

For Knut Inge Tysnes (89) er løsningen å ta fatt i gåstavene og rusle ned i kirkekjelleren på Teie i Færder kommune.

Knut Inge Tysnes (89) på fotterapi i Teie kirke.

FRISKE FØTTER: Knut Inge Tysnes synes det er fint at kirken møter folks behov og tilbyr helsehjelp.

Foto: Åse Fredrikke Ree Aadland / NRK

Tilbudet om fotterapi og frisør i en kirke er antakelig det eneste i landet. Målgruppen er pensjonister og folk med dårlig råd.

– Etter hvert som du blir eldre, blir det lengre og lenger ned. Jeg får ikke selv ordnet føttene slik jeg burde. Da er godt å komme hit og få skikkelig stell, sier Tysnes.

– Viktig for å unngå amputasjon

Fotterapeut May Heidi Sørlie vasker, pusser, tørker og smører Tysnes sine føtter i tre kvarter. Hennes råd for at vi alle kan sikre oss sunne føtter, er:

– Tørk nøye mellom tærne hver gang du tar et bad eller dusjer. Da unngår du at det danner seg sopp der.

Eldre kan utvikle diabetes. Da er det særlig viktig med god fothelse for å unngå amputasjon, påpeker Sørlie.

Startet med et badekar

Det 40 år gamle tilbudet om fotterapi og frisør i kirken kom i stand fordi det var et badekar i kirken. Før hadde ikke alle det i eget hjem.

– Hvordan reagerer folk når fotterapi, frisør og kirke blir nevnt i samme setning?

– Noen stiller seg nok spørsmål om hva det her er for noe. Vi mener dette er et godt eksempel på diakoni, som er kirkens omsorgsarbeid. Vi vil ikke bare snakke om godhet og omsorg, men utføre det, sier Dag Litleskare, diakon i Færder.

Dag Litleskare, diakon i Færder kommune.

40 ÅR I ÅR: Tilbudet kom på beina i 1979. Diakon Dag Litleskare mener det er en av mange gode måter å vise omsorg på i vår tid.

Foto: Åse Fredrikke Ree Aadland / NRK

Tre dager i uken er kirkedørene åpne for fysisk stell. Men er brukerne her kun for det ytre, eller kommer de også for å pleie noe på det indre plan?

– Det er ikke slik at mange her går i kirken til vanlig, men en del gjør det, forteller Kari Himberg Larsen.

Hun er frivillig på sjette året. Larsen steker vafler, bretter håndklær, koker kaffe og tar imot betaling. Prisen er halve summen av hva ordinær fotterapi kommer på. Kirken tjener ikke på tilbudet.

– Flere kommer hit i god tid før behandlingen starter. Som frivillig blir man en slags sosialarbeider, sier Larsen.

Knut Inge Tysnet på fotterapi i Teie kirke.

TRE KVARTER: Knut Inge Tysnes setter pris på at behandlingen utføres av fagfolk som fotterapeut May Heidi Sørlie.

Foto: Åse Fredrikke Ree Aadland / NRK

Aldri angret

Sure, skrukkete, tørre eller soppfylte føtter? Det frister kanskje ikke alle. Men fotterapeut Sørlie kan etter 16 års erfaring ikke tenke seg en bedre jobb.

– Jeg hadde valgt yrket igjen. Jeg får møte så mange hyggelige mennesker. Og kundene, de går inn med vonde ben og kommer ut som nye mennesker!

Tysnes finner gåstavene, ryggsekken, capsen og veien ut av kirka.

– Nå føler jeg at jeg lever på en god fot. Eller rettere sagt – to gode føtter. Veldig deilig, humrer han.