Innvandrere med demens glemmer norsk språk

– Dersom det er manglende kommunikasjon mellom personer med demens og helsepersonell, kan det oppstå feilbehandling.

Det sier Torunn Grinvoll, pasient- og brukerombud i Vestfold.

Færre enn fem prosent av eldre i Norge over 70 år er innvandrere. Tallet kan øke til 24 prosent innen 2060, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Flere av våre innvandrere blir eldre og bor på sykehjem i større grad enn tidligere, sier Grinvoll.

Det vil skape nye behov.

I ombudets nasjonale årsmelding peker de særlig på utfordringer knyttet til språk. Det er fordi noen pasienter med demens etter hvert kun snakker og forstår sitt eget morsmål.

Det er også utfordringer knyttet til pasienter med begrensede norskkunnskaper, når de skal kommunisere med helsepersonell.

Nye utfordringer

Ragnhild Storstein Spilker jobber med migrasjonshelse i Folkehelseinstituttet. Hun mener det er viktig at sykehjem er forberedt på å møte stadig flere demenssyke på en god måte.

– Jeg har hørt om en beboer på et sykehjem som ikke kunne kommunisere med noen andre etter å ha mistet forståelsen for det norske språket. Det må være en forferdelig situasjon å være i.

Hun peker på muligheter der man kan bruke ansatte med flerkulturell bakgrunn som en viktig ressurs til å forstå den sykes språk og kultur.

– De fleste sykehjem er veldig norske. Både i servering av mat og hvilke tradisjoner og høytider som feires.

– Her tenker jeg vi må ha en annen tilnærming når beboere blir mer mangfoldige, sier hun.

SSB antar at i 2060 vil de fleste eldre innvandrerne ha bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika eller Øst-Europa.

Glemmer språket

Ifølge overlege Peter Bekkhus-Wetterberg på Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus er det naturlig at pasienter som har et annet morsmål, ofte glemmer det norske språket ved demens.

– Hvis man lærte norsk da man var 20–30 år, glemmer man dette før språket man lærte som barn. De ferskeste minnene blir borte først, sier han.

Nå jobbes det med nye retningslinjer som skal gjøre det enklere å utrede personer med innvandrerbakgrunn for demens.

– Det kan være vanskeligere å stille diagnose på disse pasientene fordi vi kan ikke bruke vanlige tester, sier han.

Føler skam

Overlegen forklarer at testene som brukes gjerne krever at man har gått på skolen.

– Vi ser i undersøkelser fra Norge og Danmark at personer med minoritetsbakgrunn får demensdiagnoser selv om de er friske. Det kommer av at mange har lite skolegang og ikke klarer de vanlige testene.

Dette kan føre til forvirring blant dem som foretar testene. Feildiagnostisering kan også føre til feil medisinering, der pasienten får medisiner den ikke skal ha.

Samtidig oppstår det utfordringer når pasienten og pårørende har en annen oppfatning av sykdommen.

– Noen tenker det er skammelig og er en form for sinnssykdom som vil avspeile resten av familien, sier overlegen.