Ingulv Burvald fra Bamble er bokstavelig talt steingal. Hjemme har han en samling som er et museum verdig.
Rommet vi står i er fullt av store glassmonter. Alle er pent lyssatt. Foran hver eneste av dem ligger en liten lapp med informasjon. Inni er det ulike typer stein, men det korrekte navnet er mineraler. For det er der kjemien i naturen lager fascinerende former og farger interessen til Ingulv Burvald starta. Samlinga hans er enorm.
Han har ikke engang tall på hvor mange ulike slag han har.
– Jeg synes spenninga er å lete og finne mineraler, akkurat som andre går på jakt, sier Burvald.
En samling fra nært og fjernt
Ingulv Burvald ha vært mange steder på jakt etter mineraler. Han har blant annet vært i Russland, Canada og på Grønland. I rommet fylt av flere hundre mineraler kan han mye om hver eneste en. Som for eksempel den irrgrønne han nå holder i handa si.
– Grønnfarge er ofte forårsaket av kobberinnhold, da får vi et mineral som heter malakitt, forteller Burvald.
Han brenner for å ta vare på historien om gruvedrifta i Bamble, og det er også mye fint å finne av fine mineraler i nedlagte gruver. Men favoritten i samlinga er fra Tvedalen. I steinbruddet får han lov å komme inn å leite, og der er han minst en dag i uka. Fra skapet henter han ut et bitte lite hvitt mineral, litt mindre enn en sukkerbit.
– Det er den gjeveste jeg har. Det er en liten krystall på toppen, og den er veldig sjelden, sier han.
Edle hvite mineraler
I et skap er alle mineralene helt hvite. De glitrer mot oss. Noen ser nesten ut som den fineste pels – de er veldig skjøre. Som en stein med krystallhår på.
– Det er vanskelig å transportere den med hårkrystallene på, så da måtte jeg ha en hard koffert som jeg la et fuktig papirreir i. Den ble båret med hendene hele veien, også på flyet, sier han.
I over 30 år har han samlet på ulike mineraler, og han brenner for å spre kunnskap og skapene med alle.
– I forrige uke hadde jeg besøk av en bestefar med en gutt i femte klasse. Han hadde med seg en stein i lomma, og lurte på hva det var. Jeg kunne fortelle han litt fakta om steinen, og så fikk han ta med seg et par krystaller. Det er moro å kunne spre kunnskapen, sier Burvald.