Hopp til innhold

Ingen hjelp å få for Abraham Tekle

Verken UD, Kripos, eller lokalt politi kan hjelpe pengeutpressede Abraham Tekle. Hans eritreiske bror risikerer å få fjernet organer eller drept om ikke kravet på 33.000 dollar blir innfridd.

Abraham Tekle og Anders Berg Clausen

Anders Berg Clausen var initiativtager til kronerullingen for å frigi broren til Abraham Tekle.

Foto: Desiree Penzo

Pengeutpressingen av Abraham Tekle har blitt en kasteball mellom lokalpoliti, Kripos, og UD.

I går sa pressevakt Svein Atle Michelsen ved UD at det ikke var så mye de kunne gjøre med denne saken, og at dette først og fremst var en politisak.

Frode Andersen, UD.

Mener Egypt må rydde opp.

Foto: UD / UD

Om en norsk statsborger forsøkes utpresset for penger, er det en sak for politiet, gjentar Frode Andersen, underdirektør for kommunikasjon i UD. Han er godt kjent med problematikken.

– Bare siste halvåret har vi vært borti flere slike saker. Her er det også sikkert store mørketall.

– Men dette er en politisak for egyptiske myndigheter. Flere ganger har vi tatt det opp med dem og bedt dem gripe inn. Også internasjonalt er dette et tema, sier Andersen.

Ingen vil ha bevismaterialet

I dag har Tekles hjelpere i saken forsøkt å overlevere bevismateriale, i form av lydopptak av kidnappernes telefonsamtaler, til både lokalpolitiet og Kripos - uten hell.

Lokalt politi i Kragerø ville ikke lage noe sak på dette da broren, Hagos, som er bortført, hverken er norsk statsborger eller befinner seg i Norge. Lovbruddet har skjedd på grensen mellom Eritrea og Sudan og han holdes nå fanget i Sinaiørkenen i Egypt.

Vi har derfor sendt saken til Kripos som koordinerer saker som skjer i utlandet, sier Jørn Larsen ved Kragerø politikammer.

Men Kripos sier de heller ikke kan gjøre noe med saken og henviser oss til UD eller lokalt politi.

– Vanskelig å gi råd

Knut Kolloen

Knut Kolloen synes det er vanskelig å rådgi i saken. De har få, om ingen virkemidler.

Foto: Roald Marker / NRK

Knut Kolloen er konstituert visepolitimester i Telemark politidistrikt. Han synes det er en vanskelig sak.

– Vi kan jo motta bevismaterialet, men deretter er det vanskelig å se hvilke virkemidler vi har å bruke. Vi har ikke noen jurisdiksjon der selve ugjerningen har funnet sted. Og ikke har vi noen verktøykasse for slike saker heller.

Han synes det er vanskelig å rådgi om hva som er riktig å gjøre i Abraham Tekles sak. Om man skal betale for å redde liv gir man samtidig næringen nytt blod.

Jeg tror dette er et dilemma som det ikke er noe godt svar på.

Desiree Penzo.

Synes det er flott med givergleden, men er betenkt for å støtte en kriminell industri.

Foto: Abraham Tekle
Meron Estefanos

Meron Estefanos jobber som menneskerettsforkjemper, og kjenner til 19 pågående saker lik Abraham Tekles.

– Det er jo ingen som gjør noe med det

Desiree Penzo synes også dilemmaet er vanskelig. Hun er en av de fire - fem som nå nesten døgnet rundt jobber for å hjelpe Tekle og hans bror. Hun begynte å jobbe med saken for bare en uke siden.

Hun er rystet over det hun har lært så langt.

– Det er jo langt mer omfattende enn vi først trodde. Men det er jo ingen med myndighet som gjør noe med det.

I dag sendte hun et åpent brev til statsministeren. Der redegjør hun for hvor omfattende problemet er, og hun etterspør handling for å få gjort noe med det.

Kjenner 19 slike saker i Norge nå

Meron Estefanos bor og jobber i Sverige. Hun har sitt eget radioprogram på Radio Erena, som kringkastes fra Paris, hovedsakelig for eritreere. I to år har hun jobbet nesten utelukkende med saker slike som Abraham Tekles sak.

– Bare i Norge vet jeg om 19 pågående saker. På de to årene jeg har jobbet med problematikken har jeg fått kjennskap til bortimot 50 slike saker, bare i Norge.
Men jeg tror ikke jeg kjenner til alle sakene, så tallet er nok høyere
.

Hun kom nylig hjem fra Brussel, hvor hun var i møte med representanter fra Sverige, Nederland, England og Portugal om samme problematikk. Bare i Sverige har hun vært i kontakt med rundt 150 familier som har vært utsatt for det samme.

– Det er en stor industri for kriminelle grupper i området. Endelig har FN anerkjent grusomhetene, men det gjøres foreløpig ikke noe for å løse det.

Om ti dager skal hun selv til Sinai for å forsøke å dokumentere mest mulig omkring ugjerningene.