Hopp til innhold

– Ingen beredskap for solstormer

Knut Jørgen Røed Ødegaard er uenig med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps konklusjon om at vi har et robust kraftnett som vil tåle en solstorm på superstorm-nivå.

Knut Jørgen Røed Ødegaard uenig med DSB

Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard tror ikke Norge er bedre stilt enn mange andre land til å takle solstormer.

Foto: SOHO/NASA/Studio Vest/NRK

I 1859 gnistret og glødet telegraflinjene over den nordlige halvkule.

Telegrafene fikk brannsår, og det brøt ut brann på flere telegrafstasjoner.

Årsaken var en enorm solstorm.

Carrington-stormen

Den førte til at man kunne lese avisen nattetid, opplyst av det sterke røde nordlyset den førte med seg over Cuba, og i Rocky mountains i USA trodde gruvearbeiderne at det var morgen, midt på natten.

– Dette er det kraftigste utbruddet som er registrert i moderne tid, og forventes å inntreffe cirka hvert 150–500 år ifølge undersøkelser gjort i Grønlands-isen, forteller astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Store solstormer inntreffer i 11-års sykluser, men skadene avhenger om de er rettet mot jorden eller ei. Disse solstormene er imidlertid mye mindre enn den i 1859.

I 2003 forårsaket de såkalte Halloween-stormene at flere sattelitter ble satt ut av spill, store kraftverk i USA ble ødelagt.

Samme år mistet mange tusen mennesker strømmen i Sverige som følge av denne stormen.

– I 2013/14 når vi en ny topp som kan sette mye ut av spill, fortsetter Ødegaard.

Fagpersoner i USA hevder en superstorm lik Carington-stormen ville kunne få omfattende konsekvenser: Havari i krafttransformatorer i flere land samtidig og en flåte med 'døde' sattelitter.

Janniche Cramer

Janniche Cramer, DSB,

Foto: DSB / DSB

Bare i USA har de anslått at skadene og følgeskadene ville nådd svimlende to tusen milliarder dollar første året. Med et reperasjonsarbeidde som ville tatt fra 4- 10 år.

Nasjonalt risikobilde 2012

Men ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) rapport 'Nasjonalt Risikobilde 2012' har vi mindre å frykte her i lille Norge.

– Konsekvensen for Norge vil ikke nødvendigvis være de samme som i USA eller Canada, sier Janniche Cramer, seniorrådgiver Analyse, DSB

– Vi har ikke en egen beredskapsplan for en solstorm. Men gjennom arbeidet med Nasjonalt risikobilde, har vi tatt tak i temaet og analysert hvordan kritisk infrastruktur kan bli påvirket.

– I USA, hvor man har lange strekk og færre store kraftverk som forsyner veldig mange, er man mer utsatt. Men det er usikker hvordan en superstorm vil påvirke ulike systemer og infrastruktur. NVE er nå i gang med utviklingsprosjekter om solstorms konsekvenser for det norske kraftsystemet, og skal avholde en konferanse om dette i oktober, avslutter Janniche Cramer.

Avskjerming og filtrering

Kraftleverandør og nettutleier Skagerak Energi forholder seg til NVEs krav om avskjerming og filtrering av styrings- og overvåkningssystemene.

Seksjonssjef for HMS, kvalitet og beredskap, Geir Kaasa, bekrefter at en solstorm kan slå ut primærkomponenter som ledningsnettet, transformatorer og bryterne i et nett. Men..

Geir Kaasa

- Vi er i rute med påleggene som er kommet fra NVE i forbindelse med sikring mot solstormer, sier Geir Kaasa, Seksjonssjef HMS/Kvalitet/Beredskap, Skagerak Energi

Foto: Skagerak Energi

– Våre ledningsnett har relativt korte strekk og vil derfor samle mindre energi fra en solstorm og blir derfor ikke så utsatt. Elektronikken er derimot mer utsatt, for den trenger jo ikke så store spenningsendringer for å kollapse, sier han.

Innen 2012 skal de, etter pålegg fra NVE, være ferdig med avskjerming og filtrering av styrings- og overvåkningssystemene på driftssentralene. Nodene har de litt lengre tid på seg for å sikre.

– Men noen beredskap eller planverk for avstengning av strøm for å skjerme transformatorene ved en ekstra kraftig solstorm har vi ikke etablert. Nettopp fordi vi har vurdert at våre ledninger er så korte at de ikke vil absorbere så mye energi at det kan være ødeleggende, sier Kaasa.

Uenig med konklusjonen

K. J. R. Ødegaard

Mener utsagnet om at 'Norge er bedere stilt mot kraftige solstormer enn andre land', er feil.

Foto: Studio Vest

Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard trekker helt andre konklusjoner.

– Når det gjelder utsagn om at Norge er bedre stilt enn mange andre land, så skulle jeg ønske det er tilfelle. Men jeg har litt problemer med å se at strekkene i store deler av Norge er kortere enn f.eks. rundt Malmø eller i Finland, der det var et annet solstorm-utløst strømbrudd for bare noen år siden, sier Ødegaard.

Når utbruddene blir så ekstreme som i september 1859, 1921 eller 2003, dersom utbruddet hadde vært rettet mot Jorden, har han liten tro på at Norge vil være immune.

– Som tidligere nevnt, begynte telegraftrådene å gløde i 1859. Svært lenge før man kommer til det nivået vil våre dagers systemer få problemer, sier han.