Tungtvannsaksjonen, Max Manus og «Gutta på skauen» får mye oppmerksomhet, men sjeldnere hører vi historien til småbarnsmødrene som drev sin egen lille motstandskamp på hjemmebane. 102 år gamle Ingerborg Solberg fra Kristiansand er en av de få som fremdeles kan fortelle sin historie.
– De spurte en gang om jeg ville ha brød, og da svarte jeg nei. Jeg vet ikke egentlig hvorfor, for jeg kunne ha trengt det, men så ble det heller til at jeg stjal fra dem, forteller Ingeborg.
Ingeborg hadde nemlig nøkler til hele bygget der de bodde, uten at tyskerne var klar over det. Hun låste seg inn og stjal mat til sin familie, og til andre hun visste trengte det. Den hemmeligheten kunne kostet henne livet.
– Jeg har aldri vært noen reddhare, men jeg er redd for mørket, ler Ingeborg.
Ble småbarnsmor under krigen
Ingeborg giftet seg med sin Harald da hun var 26 år. To år senere befant det nygifte paret seg vegg i vegg med fienden – på Totalen i sentrum av Kristiansand. I løpet av okkupasjonsårene fødte Ingeborg tre barn.
– Du stolte ikke på noen, og det var bekmørkt over alt. Vi kunne ikke engang tenne en lampe. Okkupasjonsårene var vanskelige, men det gikk i grunnen greit for oss. Vi var heldige, sier Ingeborg.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– De drepte han
Særlig én episode gjorde uslettelig inntrykk på Ingeborg. Det var da en tysk soldat skulle straffes av sine egne.
– Soldatene ba meg om å ikke gå ut i bakgården. Etterpå bar de en mann inn og la han på gulvet. De hadde drept han, men jeg spurte aldri. Jeg måtte bare late som om jeg ikke visste noe, forteller hun.
8. mai 1945 ble Norge frigjort fra tysk kontroll. Ingeborg beskriver denne dagen som en av de beste i sitt liv.
– Det var en herlig dag. Det var folk over alt og vi var ute på torvet hele natten. Endelig var det fred, avslutter Ingeborg.