Hopp til innhold

– Sletting er rett og slett misvisende

Selv om du formaterer eller sletter en harddisk er du ikke trygg. NorSIS sammenligner det med å rive ut innholdsfortegnelsen i en bok. Det kan føre til id-tyveri hvis du kaster eller selger maskina.

Harddisker

Gamle harddisker kan inneholde mye personlig informasjon.

Foto: Thomas Nikolai Blekeli / NRK

Kanskje du har kjøpt en ny datamaskin og har bestemt deg for å kvitte deg med den gamle. Selv om du formaterer harddisken kan personer med onde hensikter hente ut data.

Formatering av en harddisk kan sammenlignes med en bok, det er det samme som å rive ut innholdsfortegnelsen. Resten av innholdet og filene eksisterer fortsatt og kan hentes igjen med et gjenopprettingsprogram. Det å kalle det delete, eller sletting, er rett og slett misvisende, forteller Tone Hoddø Bakås.

Glemmer personlig data

Hun er seniorrådgiver i norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), som er en del av regjeringens helhetlig satsing på informasjonssikkerhet i Norge. Bakås forteller at dette ikke bare gjelder harddisker, men også nettbrett, mobiltelefoner og printere kan være et sikkerhetsproblem.

Tone Hoddø Bakås

Seniorrådgiver i NorSIS, Tone Hoddø Bakås tror mange ikke er bevisste på at de har sensitiv informasjon på pc, printer eller mobilen.

Foto: Silje Josten Lien / NRK


Printere har også en liten lagringsenhet, og det er det noen som ikke tenker på. Det er viktig å få sletta eller ta ut disken før du kvitter deg med den. Printere er det ofte mange som bruker og da vet du ikke hvilken informasjon som ligger der, sier seniorrådgiveren.

Ifølge statistikk fra 2013 har 230 000 nordmenn blitt utsatt for id-tyveri. Det er en dobling fra samme undersøkelse som ble gjennomført av NorSIS i 2012. Tone Hoddø Bakås tror ikke nordmenn er bevisste nok på håndtering av data.

– Jeg tror mange i Norge fortsatt ikke er bevisste på at de har sensitiv informasjon på pc, printer eller mobilen. De glemmer at epost og bilder kan være uheldig hvis det kommer i andres hender. Så kjenner de heller ikke nok til hva som virkelig sletter informasjonen, sier Bakås

– Cirka 10 prosent tenker sikkerhet

I 2013 ble 146 000 tonn elektrisk og elektronisk avfall, såkalt ee-avfall, samlet inn i Norge. Stig Ervik, administrerende direktør i Elretur og i selskapet Alternativ Data som tilbyr blant annet sikker sletting, tror heller ikke at folk flest tenker sikkerhet når de kaster gammelt utstyr.

– Med vår erfaring vil jeg anslå at cirka 10 prosent tenker sikkerhet, at de spør om avfallet blir sikra eller at de har sletta på en godkjent måte på forhånd. Av dem som kaster utstyr så er det borti 90 prosent anslagsvis som ikke tenker sikkerhet.

Han forteller at det er personer som henter ut brukt utstyr som har blitt kasta. Noen henter ut gamle datamaskiner og annet for å selge videre.

– Det er nok folk som er interesserte i å kanskje omsette dette i et tredjehåndsmarked. Vi har også sett eksempler at man har blitt frastjålet personlige data med bakgrunn i at kriminelle faktisk har vært innom og stjålet utstyr på avfallsstasjoner.

– Det kan ta måneder eller i verste fall år før du oppdager at du er utsatt for ID-tyveri. Hvert år har vi en statistikk som viser at cirka 230.000 nordmenn er utsatt for ID-tyveri. Det tar lang tid å oppdage og kan ta lang tid å rydde opp i det. Det er rett og slett komplisert og ubehagelig å bli utsatt for, advarer seniorrådgiveren i NorSIS.

Nytt direktiv på vei

– Vi har nok drevet for liten folkeopplysning rundt dette og det kreves mer av det. Det har kommet nytt regelverk i resten av Europa, Norge har ikke innført dette enda. Såkalt WEEE-direktiv. Det påkrever at kommunale avfallsstasjoner har en beholder for sikker mottak av ee-avfall. Altså, den type ee-avfall som har et lagringsmedie i seg, sier Ervik.

Er du usikker på hvordan du foretar en sikker sletting av harddisk, har seniorrådgiveren i NorSIS en primitiv løsning.

Et annet alternativ er å ta ut disken og knuse den med slegge eller kjøre over den med en bulldoser, men da kan selvfølgelig ikke disken brukes etterpå, sier Bakås.