I denne mannehulen rev Alf ned Oslo plaza

– Man må være geek for å holde på med dette, hvis ikke blir man gæren, sier Alf Løvvold (35).

I garasjen i Andebu omgitt av modellfly, bildeler og treningsapparater har han lagt en bygd i grus ved Geirangerfjorden i filmen «Bølgen», og fått Oslo plaza til å deise i bakken i «Skjelvet»

– Jeg liker å jobbe i garasjen, men jeg pendler også til Oslo for å jobbe med resten av gjengen i Gimpville, sier Løvvold som oppgir at nærhet til barna er en årsak for å jobbe hjemme.

Smertefull fødsel

Katastrofefilmen Skjelvet hadde premiere på fredag og handler om et jordskjelv som rammer Oslo. Løvvold sier filmen har vært krevende å lage effekter til.

– Når man skal lage en film der en stor del av Oslo kollapser så blir det mye detaljarbeid. Man må designe listverk, møbler, vinduer som skal ha riktig fysiske egenskaper når de kollapser. Den prosessen er som en lang smertefull fødsel, sier han.

Alle bildene fra Oslo sentrum er designet på data, og noen av scenene i filmen er spilt inn på en parkeringsplass i Tsjekkia.

– Det har vært utrolig moro å skape noe fra ingenting og få det til å leve på film. Jeg kan sitte å se på youtube-filmer av ting som ødelegges i sakte film for å så gjenskape fysikken og få den til å stemme, sier han.

Fornøyd med anmeldelser

Løvvold er fornøyd med anmeldelsene som har kommet om filmen. NRKs filmanmelder Birger Vestmo ga filmen terningkast fem:

«Den imponerer med effekter som nærmest gjør Bølgen til et skvulp, og engasjerer med et mellommenneskelig drama som får akkurat nok tid til å utspille seg mellom høydepunktene»

Budsjettet til Skjelvet var på 52 millioner kroner, til sammenligning hadde Hollywood-filmen Megalodon som er aktuell på kino et budsjett på 1.1 milliarder kroner.

– Man snakker ofte om at filmer er bra til å være «i norsk skala». Vi er flinke til å lage store produksjoner nå, selv om budsjettet ikke kan sammenlignes med Hollywood.

Løvvold sier trange budsjetter også kan være en fordel ved at man ikke har 500 millioner å bruke på spesialeffekter.

– Da tvinges vi til fokusere på historien. Filmskaperne kan ikke gjemme seg vekk i spesialeffekter. Det bidrar til at historien og karakterene blir bedre, og effektene vil bidra til å drive historien, sier han.

Tilbud fra Hollywood

Løvvold begynte å 3D-animere som 14-åring, og har fått tilbud fra Hollywood om å lage film der.

– Jeg har noe på gang, og kan godt pendle til Hollywood, men vil ikke bo der, humrer han.

Lars Løge, avdelingsdirektør i Norsk filminstitutt, sier det er viktig for filmindustrien her til lands at norske effektskapere blir anerkjent i utlandet.

– Vi ser en økning de siste fem åra at det stadig kommer fram talentfulle personer som jobber med animering og spesialeffekter. Det er flott at disse får interesse fra utlandet, men også viktig at kompetansen brukes i norsk film, sier Løge.