Hopp til innhold

Vet du hvordan man skrur sammen et epletre?

Å dyrke fram et epletre krever litt mer enn frø, jord og gjødsel. De fleste epletrær i Norge «unnfanges» i et sterilt laboratorium og veien frem til treet er klart til planting er lang.

epletre på reagensrør

Det starter i det små. Dette skal etter hvert bli et epletre. Om det blir summer red eller gravenstein blir bestemt mye seinere.

Foto: Roald Marker / NRK

Epletreet i Edens hage ble helt sikkert ikke dyrket frem i et laboratorium. Men fortellingen om hvordan Eva brukte eplet til å friste Adam har gjort eplet til et av de fremste symbol på fruktbarhet.

I 2013 ble det produsert 7.000 tonn epler i Norge. Selv om vi er glad i å spise dem, er det få av oss som vet at det ligger sterilt laboratoriearbeid kombinert med manuelt håndarbeid bak hvert eneste epletre.

Les også:

Starter i det små

Sagaplant på Akkerhaugen i Telemark er et av de få stedene i Norge man dyrker frem epletrær fra grunnen av. Det hele starter i laboratoriet der små celleklumper blir satt ned i skåler med en geleaktig masse. Eller et vekstmedium, som det heter på fagspråket. Alt skjer helt sterilt.


– Dette er det største laboratoriet i sitt slag i Norge, forteller Jon Harald Rønningen.

Jon Harald Rønningen

Jon Harald Rønningen er daglig leder for Sagaplant på Akkerhaugen i Telemark. De har spesialisert seg på å dyrke såkalte grunnstammer.

Foto: Roald Marker / NRK

Rønningen er daglig leder for Sagaplant og før NRK fikk slippe inn, måtte hender vaskes og steriliseres. Deretter var det av med egne sko og inn i slusekammeret der vi fikk nye sko og hvite overtrekksdrakter.

Må unngå smitte

– Alt dette er for å unngå smitte, sier Rønningen, mens han trekker på seg den hvite drakta.

– I tillegg er ventilasjonsanlegget konstruert slik at det er overtrykk her. Når vi åpner døra, blir luften alltid blåst ut i stedet for å trekkes inn. Slik unngår vi å få inn sporer eller andre ting som kan være smittebærere.

Manuelt arbeid

Ved en av benkene sitter Peter van der Ende. Han er sjef på laboratoriet og er i gang med å dele planter. De er så små at han må bruke pinsett og skalpell.

Eplestiklinger

Mye av arbeidet med å dyrke epletrær er et møysommelig håndarbeid. Hver stikling deles for hånd med skalpell opptil fem ganger i vekstperioden.

Foto: Roald Marker / NRK

– Disse plantene er kommet ganske langt i prosessen forteller Ende.
Nå deler jeg disse opp i biter for å plante dem på nytt. For hver gang jeg deler en plante, får jeg altså det dobbelte igjen.

– Sitter du slik og deler plante for plante manuelt?

Peter van der Ende

Avdelingsleder Peter van der Ende på laboratoriet er heldigvis ikke alene om jobben med å dele alle de 200 000 plantene som dyrkes frem på Sagaplant.

Foto: Roald Marker / NRK

– Ja, det er den eneste måten å gjøre det på, men jeg gjør heldigvis ikke alt alene. Vi produserer tross alt 200 000 planter her hvert år, forteller Ende.

Ligger i smørøyet

Det er ikke tilfeldig at Sagaplant ligger på Akkerhaugen. Vi er midt i Telemark og kommunene Sauherad, Bø og Nome er storleverandører av frukt til det norske markedet. Mellom hvert femte og sjette norskproduserte eplet kommer herfra.

Det er langt fra oppfatningen folk flest har om at frø, jord og vann er det som skal til for å dyrke et epletre. All dyrking av planter, trær og busker foregår på samme måten som hos Sagaplant. Bedriften dyrker ikke bare fram epletrær, men også jordbærplanter, busker, blomster og andre planter.

–Det er forresten ikke helt riktig at vi dyrker epletrær, sier Rønningen. Vi produserer mest av de såkalte grunnstammene. Altså et lite tre som vi sender videre til planteskoler og andre produsenter. De poder inn det plantematerialet som skal til for å få den epletypen de ønsker.

– Men hva om jeg tar et frø fra et gravensteinseple og putter det i jorda. Det vil vokse opp et tre med nye epler?

– Det kommer helt sikkert opp et tre, men det er ikke sikkert det kommer epler på det. I hvert fall ikke gravenstein.

Så kommer en lang forelesning på høyt naturfagnivå som vi ikke skal gjengi her. Konklusjonen er at ved å ha en grunnstamme, eller rot om man vil, så kan man pode inn en grein på den. Resultatet er et tre som bærer den eplesorten man vil. På mye kortere tid enn det naturen klarer.

Nært glass med eplestikling

Det gror fort i kjelleren hos Sagaplant. Men det er ennå ikke tid for å plante den i jord.

Foto: Roald Marker / NRK

Deles mange ganger


Tilbake i de sterile områdene. I kjelleren er det rader av vekstrom med lys og lun varme. I hyllene står det brett på brett med små glass. Spirene som Peter van der Ende satt og delte med pinsett og skalpell, havner her nede for å vokse seg større. Før de atter en gang blir tatt opp, delt og satt ned igjen for en ny vekstperiode.

Fra kjelleren går turen opp i veksthuset. Men før vi går inn der, må vi skifte sko på nytt. Men ikke nok med det; vi må også tråkke på en stor skumgummimatte innsatt med et desinfiserende stoff slik at skoene blir helt rene.

– De strenge reglene er helt nødvendig for å unngå sykdommer på plantene, sier Rønningen i det vi går inn i veksthuset.

Ved første øyekast ser det ut som et vanlig gartneri. Her er det imidlertid en rekke ekstra sikkerhetstiltak, blant annet netting i taket slik at insekter og fugler ikke skal kunne fly inn.

Fikk Heksekost

Selv med de strenge sikkerhetstiltakene har ikke Sagaplant helt klart å unngå sykdommer. Høsten 2013 ble det påvist et tilfelle av sykdommen Heksekost. En sykdom som gir skader på eplene. Smitten skjedde sannsynligvis via et insekt.

–Tidligere slet vi med forskjellige sykdommer her til lands, men Norge er blitt bedre og bedre på å bekjempe dem. Etter Heksekostsmitten er vi nå i en dialog med Bioforsk for å finne nye metoder for å hindre insekter som sprer smitte. Det kan være nye typer feller eller sprøyting med insektmidler.

Kan bli nye regler

Plantesykdommer har blitt aktuelt etter at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug nå går inn for permanent tillatelse til import av eple- og pæretrær. Importen skal reguleres med EUs strengeste regelverk i bunn, foreslår hun.

Likevel frykter noen at nye sykdommer nærmest kan bli importert. Andre er ikke så redd for det og hevder at vi har de fleste plantesykdommene her allerede. Forslaget skal på høring til høsten. En avgjørelse kan derfor ikke tas før tidligst neste år.

Stikling i jord

Endelig med jord rundt røttene. Også dette arbeidet gjøres manuelt. Noe som krever mye arbeidskraft. Totalt er det 20 årsverk hos Sagaplant.

Foto: Roald Marker / NRK

Endelig i jord

Ved en benk i veksthuset foregår det et stillferdig, men travelt arbeid. Stiklinger settes ned i jord for første gang. Rekken av planter i små potter viser at her ligger man ikke på latsiden.

Totalt har Sagaplant 20 årsverk og Rønningen karakteriserer bedriften som en kvinnearbeidsplass. De ansatte har lang erfaring og solid utdannelse forteller Rønningen.

– Her er det alt fra sivilagronomer, høgskoleutdannede, gartnere og andre med mye kunnskap. Folk er trofaste og det er mange gullklokker her, humrer han.

Stiklingene er de samme som har gått i skytteltrafikk mellom laboratoriet og vekstrommet i kjelleren. Etter fem delinger er de blitt så store at de kan plantes i jord.

Tre damer prikler eplestiklinger

Anne Lise Bergland og Marit Amundsen i full gang med få plantene i jord. Her i veksthuset får plantene gro opp i sollys.

Foto: Roald Marker / NRK

– Her står de og vokser til de har fått en høyde på 15 centimeter. Nå høsten kommer slår vi av lys og varme. Da går plantene inn i den naturlige vinterfasen og mister bladene. Deretter legger vi dem på kjølelager frem til våren.

Siste etappe

Endestasjonen for grunnstammene hos Sagaplant er på friarealet utendørs. Skjønt så fritt er det ikke. Hele området er gjerdet inn slik at ville dyr ikke skal kunne gå inn for å beite eller trekke med seg sykdommer.

Godt skjermet under flere hundre meter lange plasttunneler står 30 000 grunnstammer på rekke og rad. Totalt produserer Sagaplant 120 000 slike planter i året. Fra de ble plantet i april har de vokst om lag 80 cm.
Tidligere produserte Sagaplant helt ferdige epletrær. Nå satser de mest på å lage grunnstammer av en enkelt grunn:

– Vi ville profesjonalisere oss på en ting. Nå som vi har færre oppgaver mener jeg at vi blir bedre på å gjøre vår jobb. Så kan heller planteskoler og andre produsenter gjøre jobben med få frem planteklare epletrær, sier Rønningen.

Summer red

Tiden det tar fra å være en celleklump til å bli et tre som bærer frukt kan ta fem til seks år. Her er noen prakteksemplarer av sorten Summer Red.

Foto: Roald Marker / NRK