Med kjappe, små fingre bygger Mats et helikopter. Han er bare tre år, men både nettbrett, mobil og datamaskiner har han erfaring med. Det tar bare sekunder før helikopteret er klar for sin første flytur.
Han kan styre helikopteret, treffe blinker og få poeng også. Synd at pilot er ett av yrkene som kan forsvinne.
Hva skal du jobbe med når du blir stor?
– Datamaskiner!
Og kanskje har han rett i det.
Verdensmestere på billig strøm
Den gode, gamle vannkraften kan være vår nye olje. For Norge har billig, grønn strøm, og den gjør oss attraktive for utenlandske bedrifter som trenger mye og stabil strøm som ikke forurenser, mener de som er i kraftbransjen. Derfor er det rundt 60 steder i Norge planer og ønsker om å bygge store datalagringsanlegg i fjell eller andre egnede steder.
På foreløpig hemmelige steder i Vestfold planlegges det å bygge digert bygg med tusenvis av datamaskiner inni. Et såkalte datasenter, der store maskiner står trygt og godt, i rett temperatur og med overvåkning døgnet rundt.
– Norge er verdensmestere i stabil, billig og miljøvennlig strøm.
Det sier Olav Falk-Pedersen. Han er leder av
i Vestfold. Oppgaven hans er å finne ut hva som gir arbeidsplasser og inntekter i framtida. Både til skattefogd og lommebok.Men det er mange som ønsker seg et slik anlegg til sin kommune eller fylke. Derfor haster det med å få på plass et egnet sted. De har kokt det ned til tre alternativer i Vestfold.
– Mange ordførere har gått tur i skogen og sett etter en tomt i sin kommune.
Akkurat nå jakter han på en tomt som kan romme et datasenter på 500 mål. Det er like stort som hele Sandefjord sentrum.
Men der skal det ikke ligge.
– Et lite senter trenger 200 mål og tilgang på 50 megawatt. Det kan ligge ved de store kraftlinjene som finnes mange steder, sier Falk-Pedersen.
Men det ønskes større plass og mer kraft. I Vestfold er det bare to trafostasjoner som kan tilby de 250 megawattene som trengs for å lage et senter på 500 mål.
I Luleå i Sverige har de 7 slike kjempeanlegg.
Luleå har mange "likes"
Trolig kommer foreldrene til Mats til å dele videoen av ham på sine Facebook-sider. Før ville de kanskje gitt et innrammet bilde av ham i julegave til besteforeldrene, som de kunne henge på veggen.
Nå havner han heller et sted der ute på et vanvittig stort lager og besteforeldrene kan kikke på det på sin PC. Kanskje ligger Mats nå i Luleå? Der finner vi i hvert fall ett av Facebooks store sentralanlegg i verden.
De sju megabyggene i Luleå har blitt en attraksjon i seg selv. Dit reiser fylkespolitikere og utbyggere i hopetall for å lære hvordan de fikk det til og hvor mange jobber det gir.
Facebook er en alvorlig konkurrent til lokalavisa, Posten og fotografen. Og telefonselskapene og tv-stasjonene for å nevne noen få.
Men kanskje kan man tjene penger på Facebook også? Det gjør de i Luleå.
Man anslår at investeringen til Facebook har vært på fire milliarder svenske kroner. Det ga 1000 arbeidsplasser i byggeperioden. Sverige tjente 1,5 milliarder på det og Luleå satt igjen med 800 millioner kroner i inntekter, og 120 nye jobber nå som de er over i driftsperioden.
Facebook tar og Facebook gir med andre ord.
Jobber blir borte
Oljeeventyret begynte så smått på 60-tallet, tok seg skikkelig opp på 70-tallet og ble vår vei ut av fattige kår og over i jappetid på 80-tallet. I dag snakkes det om avvikling, og prisene på olje ligger så lavt at det kanskje ikke lønner seg å pumpe den opp.
Mats sine besteforeldre kunne ikke se for seg at olje var noe de skulle jobbe med da de var 3 år. De hadde ikke hørt om det en gang. Nå ligger pensjonen deres oppspart i det som tidligere het oljefondet.
Forskere i Sverige mener at halvparten av de jobbene folk gjør i dag er
. Da er Mats student. Teknologi vil fjerne jobber som butikkmedarbeider, maskinoperatører, sjåfører og fotomodeller. Tror man.Norske eksperter tror riktig nok ikke at mer enn
vi kjenner i dag er borte om 20 år.Nye ideer anyone?
Om det var flaks som førte Mark Zuckermans idé om en digital møteplass for studenter til det verdensomspennende Facebook skal være usagt. Men det startet med en idé og det trenger vi mer av nå, ifølge Regjeringen.
–Norge kommer til å leve av oljen i lang tid fremover, men vi trenger flere ben å stå på. Det er lite sannsynlig at én ny sektor skal erstatte petroleumsnæringen. Ved hjelp av den sterke satsingen regjeringen har på forskning og innovasjon, kan vi utvikle de næringene vi allerede har, og bygge opp nye.
Regjeringen har utarbeidet en egen
. Det skal brukes 400 millioner kroner på å støtte de som har gode ideer, som trenger nye arbeidsplasser og på forskning som kan ende med gode ideer.Og de har redusert elavgiften for de omtalte datasentrene. Alt for å gjøre oss konkurransedyktige. Vi må ta igjen både Sverige, Finland og Danmark.
Ekspertenes tips
Regjeringen tror altså på innovasjon, kompetanse og gründere i jakten på nye ideer som kan bli til framtidas jobber og penger i statskassa. Da var det naturlig å spørre leder av Innovasjon Norge hva hun tror er den nye olja:
Innholdet i vår nye særstilling vil bestå av flere næringer som i sum vil utgjøre ‘den nye oljen’. Dette vil ta tid å bygge opp og å omstille. Derfor bør vi se til historien, på hva vi gjorde i 1971, da vi lagde de ti oljebud som var prinsipperklæringene for de siste 44 årene vi har hatt med vekst og velstand.
Nå har vi behov for å gjøre det samme, å systematisk bygge opp og ikke minst øke evnen til å dreie kunnskap, kapital, kompetanse og politikk på områder hvor vi allerede har forutsetninger og behov for å øke våre internasjonale komparative fortrinn. Overordnede områder vi kan omstille og bygge nye selskaper, er for eksempel energi, helse, bioøkonomi, havrommet og å industrialisere helt nye tech-områder som fintech, edtech, 3DPrint og medtech der vi nå har en kritisk masse å skalere opp.
Mange snakker om det grønne skiftet som noe som skal gi arbeidsplasser.
Derfor stilte vi også spørsmålet til Fredric Hauge og Bellona:
Det finnes trolig ikke én ny olje, men Norge er godt rustet for omstilling. Vi har enorme ressurser i havet, i fornybar energi, i forskjellige materialforekomster og i en høyt utdannet befolkning. Bellona tror at det i fremtiden vil bli mange arbeidsplasser innen CO2-lagring i Nordsjøen, innen biomasseproduksjon i havet og innen batteriproduksjon. Vi har også gode muligheter for en grønn revolusjon til sjøs, med utvikling av grønne båter og skip. Men Norge kan ikke alltid gjøre de billigste tiltakene først. Vi må se på hvilke løsninger vi senere kan eksportere. F.eks havvind handler ikke om Norge, men om å lage en teknologi som andre land vil ha.
Uansett hva det blir til har nok Mats rett: Han skal jobbe med datamaskiner.
Mer kuriøse forslag