Her vokser det fram et nytt fjell

I Madrid skal de lage en ny skog rundt hele byen. De trenger skygge og lavere sommertemperatur. I Sør- Afrika er de nesten tomme for drikkevann. Nå blir tusenvis ansatt for å reparere naturen, slik at vannet ikke skal fordampe. Rio de Janeiro restaurerer vassdrag og sparer 600 millioner kroner på vannrensing.

Naturrestaurering er et vanskelig ord for å fikse naturen.

Det skjer i Norge også.

Sprenger ut stein

Tonnevis av Norges nasjonalstein Larvikitt sprenges ut av fjellene rundt Larvik. Bergarten finnes bare akkurat her i Norge. Men når den er delt i plater og pusset blank, finner man den både på kjøkkenbenker og vegger over hele verden.

Det er en milliardindustri for Norge.

Resultatet er store krater i naturen. Noen steinbrudd er i drift, andre er tømt for den attraktive steinen.

Thor-Anders Lundh Håkestad er femte generasjon i larvikittbransjen. Han er opptatt av hva som skjer etter at de er ferdige med å hente ut det verdifulle råstoffet.

Bransjen er pålagt å sette av penger til å rydde opp når et brudd er tømt. Han vil gjøre mer.

– Vi er helt i starten, men prøver både å utnytte råstoffet vårt bedre og å fylle opp igjen etter oss. Rundt bruddene prøver vi å bevare naturen mens vi er i drift.

Det nye nå er at de bygger opp igjen fjell som har blitt borte. Det gjøres ved å fylle opp igjen med stein, grus og jord. Så skal naturen selv gjøre resten med frø og naturlige vekster.

En tur med sønnen på 11 år ble en vekker.

Startskuddet går

Denne uken er hundrevis av eksperter, forskere, byråkrater og entusiaster samlet til digital konferanse. Målet er å finne ut hva som skal restaureres. Så langt har Norge satset på å fikse myrer og vassdrag.

– Men det trengs mer, som klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sa i åpningen.

Regjeringen vil bruke 44 millioner kroner på å reparere ødelagt natur i 2021. EU skal bruke 30 milliarder euro.

Men først skal man finne ut hva som regnes som ødelagt. For det å produsere mat, hugge tømmer og lignende må kunne foregå fortsatt.

– Helt urørt natur overalt er ikke mulig, som Bob Scholes fra FNs naturpanel sa på konferansen.

• Les også: Store sår i naturen repareres med naturens eget plaster

Neste generasjon

Lundh Håkestads sønn var med faren på en runde i det nyeste bruddet de har åpnet. 11-åringens første spørsmål etter å ha hørt på framtidsplanene var:

«Hvordan skal det se ut etterpå, pappa?».

Det vil han få svar på. De har planer for de neste 100 årene med steinbrudd.

Og da skal naturrestaurering være en del av det.