Om du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, blir du oppfordret til å melde fra til barnevernet.
Men en landsomfattende gransking viser at 9 av 10 kommuner det er ført tilsyn med ikke undersøker disse bekymringsmeldingene godt nok.
Av 52 barneverntjenester bryter 47 av dem loven.
Omsorgssvikt
Camilla Josefin Hansen vokste opp i et hjem der hun ble utsatt for grov omsorgssvikt. Da barnevernet kom på banen etter mange år, ble hun ikke trodd.
– Mamma skjerpet seg jo veldig når de var på besøk. Så de fikk ikke noe reelt inntrykk av hvordan ting var hjemme.
Ifølge Camilla dekket moren over problemene og lot som at alt var fint. Etterpå fikk Camilla huden full av kjeft.
Først da moren kastet henne på dør som 15-åring fikk hun plass i fosterhjem.
– Jeg har gått 14 år i behandling. Så det har jo hatt store konsekvenser. Det er derfor jeg ikke fungerer i jobb og sliter med mye senvirkninger.
Camillas foreldre vet at NRK omtaler historien. Moren er enig i at datteren burde fått hjelp mye tidligere.
Dette er ikke en enkeltstående historie. Skjebner som Camillas kan være konsekvensen når barnevernet svikter, mener Helsetilsynet.
– Noe er galt
I to år har statsforvalterne gransket barnevernstjenester de er bekymret for, på oppdrag fra Helsetilsynet.
Granskingen viste at de ikke bekymret seg uten grunn.
Nesten 40 prosent av barnevernstjenestene i landet er satt under lupen. 90 prosent av dem brøt loven.
Helsetilsynet har aldri sett en så høy andel lovbrudd i sine landsomfattende tilsyn.
Avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn, Børge Tomter, synes det er urovekkende.
– Dette viser at det er noe galt med det norske barnevernet. Kvaliteten er ikke er god nok når vi ser en så grunnleggende svikt.
De som leder barnevernstjenestene har ikke god nok oversikt, og klarer ikke å korrigere feilene de gjør, forklarer Tomter.
– Katastrofalt for barna
Barnevernets undersøkelser avgjør om barn som har det dårlig hjemme får hjelp eller ikke.
– Instansen som skal fange opp de mest sårbare barna klarer ikke å fange dem opp. For de barna det gjelder kan det få katastrofale konsekvenser på sikt, sier Tomter.
Tilsynsmyndighetene har konkrete eksempler på hva som skjer når undersøkelsene ikke er gode nok.
– Konsekvensen er at barna blir gående for lenge uten å få hjelpen de trenger. Jo lengre de lever i vanskelige omsorgssituasjoner, jo dårligere blir prognosen for å kunne hjelpe dem senere.
For ti år siden gjennomførte Helsetilsynet et lignende tilsyn. Den gang var det også en høy andel lovbrudd. I dette tilsynet er det enda verre.
– Dette er så alvorlig at her er det grunn til å virkelig slå alarm.
Tomter mener kommunedirektører og politisk ledelse i den enkelte kommune må ta ansvar.
Han er også klar på at sentrale offentlige myndigheter nå må se på virkemidler for å bedre situasjonen raskt.
Brøt loven
Barnevernstjenesten i Kragerø og Drangedal er blant dem som får kritikk etter det landsomfattende tilsynet.
Helsetilsynet går så langt som å kalle det styringssvikt.
Barnevernstjenesten sørget ikke for forsvarlig gjennomføring av alle undersøkelser. Relevante vurderinger underveis i undersøkelsen ble ikke dokumentert.
Kommunedirektør i Kragerø, Dag Willien Eriksen, innrømmer at det ikke var godt nok.
– Vi klarte ikke å holde tidsfrister, og til en viss grad hadde vi ikke god nok kvalitet i tjenesten. Det er selvfølgelig ikke greit.
Siden tilsynet ble gjennomført har kommunen jobbet for å rydde opp. De har fått ekstern hjelp, og de har innført nye rutiner.
– Nå føler jeg vi er oppe og går på et veldig godt nivå, sammenlignet med hva vi var for et par år siden. Veldig mye har blitt veldig mye bedre, på relativt kort tid.
Ønsker bedring for andre
Camillas liv vil alltid være preget av oppveksten, men hun håper at andre barn kan få bedre hjelp enn hun fikk.
– Jeg håper at andre barn kan få hjelp før. At de kan klare å være i jobb. At de kan slippe å ha med seg så mange sår inn i voksenlivet og få lov til å være litt mer barn.