Hopp til innhold

Kan bli mangel på fastleger

I år skal 63 nye flyktninger registreres i helsesystemet i Horten. – Det kan bli utfordrende å finne fastleger til disse, forteller Linn Eskedal i NAV Horten.

Fastlege illustrasjon

ULIKE BEHOV: Horten er vestfoldkommunen som var først ute med å si ja til statsråd Solveig Hornes forespørsel om ta imot flere flyktninger. Det innebærer at flyktninger med mange ulike behov skal inn i kommunens helsesystem.

Foto: Colutbox.com

Flyktninger som kommer til Norge må gjennom ulike typer helsesjekker, blant annet tuberkulosetest.

Første gang vi treffer disse, gjør NAV en vurdering av dem. I likhet med alle andre innbyggere, får flyktninger en fastlege. Når de har fått det, er det fastlegen som henviser dem til spesialisthelsetjenesten ved behov, sier Stein Evensen, sjef for helse og velferd i Horten.

Stein Evensen, sjef for helse og velferd i Horten kommune

HELSESJEF: Stein Evensen, sjef for helse og velferd i Horten kommune.

Foto: Elisabeth Tøtte Hansen / NRK

Horten er vestfoldkommunen som var først ute med å si ja til statsråd Solveig Hornes forespørsel om ta imot flere flyktninger. I løpet av året skal 63 personer fra ulike deler av verden og med ulike behov inn i kommunens helsesystem.

Ifølge Linn Eskedal, leder for flyktningavdelingen hos NAV i Horten, kan det bli en utfordring å finne fastlege til alle flyktningene som kommer i år.

Denne tjenesten er nemlig under sterkt press allerede nå, men Eskedal mener kommunen vil klare å løse floken.

– Kommunen ser på muligheten til å øke fastlegestillingene, sier hun.

– Gode rutiner

Ilias Arefaine fra Eritrea er allerede inne i helsesystemet til Horten. Han har bodd her siden desember 2013.

– Man kan bestille lege på nett, men min NAV-saksbehandler bestilte fastlege både til meg og familien. Det gikk lett, sier han.

Eskedal sier at NAV Horten har gode rutiner med å skaffe alle flyktninger fastlege.

Ilias Arefaine

KOM ALENE: Ilias Arefaine kom til Horten alene etter ett år i et mottak i Harstad. Kona og barna var i Sudan før de fikk opphold i Vestfold.

Foto: Elisabeth Tøtte Hansen / NRK

– De kommer ofte raskt til fastlege slik at de kan bli vurdert medisinsk. Vi samarbeider med flyktningen og fastlegen om ting det eventuelt blir behov for senere.

Obs på dårlig psykisk helse

En del voksne flyktninger har dårlig psykisk helse på grunn av traumatiske opplevelser i hjemlandet.

– Kommunen har et tilbud til de som sliter med dette, og det samarbeider Horten godt med spesialisthelsetjenesten om, sier Evensen.

Arefaine på sin side har ikke hatt behov for å rydde opp i vonde minner. Selv om han kommer fra et utrygt land, har han sluppet å oppleve krig og vold på kroppen. Arefaine har likevel en klar formening om hvordan helsesystemet og andre instanser her i landet fungerer.

– Jeg tror at alt i Norge er veldig godt organisert. Det er lettere for innvandrere å bo her, sier han og smiler.