Hedrer broren ett år etter ulykken

I fjor omkom 32 personer i båtulykker i Norge. En av dem var lillebroren til Henrik Børke Nørstrud, 19 år gamle Frikk Oscar Gunnari fra Bærum.

Nørstrud husker godt da han fikk beskjed om ulykken.

– Du tror nesten ikke det er sant og kommer i en sjokktilstand, sier han.

Livene var ikke til å redde

Klokken er 04.00 natt til 12. juli på Nøtterøy i Vestfold. Frikk Oscar Gunnari og bestevennen Ola Christopher Bakker (20) er uti en gummibåt med påhengsmotor. De har ikke på redningsvest. På vei fra fest kjører de inn i baugen på en båt som ligger til kai ved Styrsvik i Vrengensundet. Beboere i området hører et smell og melder ifra om ulykken.

Om lag en time senere melder brannvesenets dykkere ifra om at to personer er hentet opp fra sjøen. Mennene er funnet på åtte til ti meters dyp.

De får livreddende førstehjelp på stedet og blir deretter fraktet til Rikshospitalet i Oslo med redningshelikopter, men livene er ikke til å redde.

– Det er vanskelig å beskrive hva man tenker i en slik situasjon. Det var stebroren min og vi vokste opp sammen. Det er helt tragisk, sier Nørstrud.

• Døde på vei fra fest på Nøtterøy
• Kriseteamet sov da Ola og Frikk døde

Artikkelen fortsetter.

– Må bruke hodet

Nå ønsker Henrik Nørstrud sammen med Røde Kors å spre budskapet; Redningsvest, din livsforsikring på sjøen. Nørstrud mener at folk må være forsiktige og bruke hodet når de er på vannet, noe både Røde Kors og politiet er enig med han i.

– Men det vil alltid være ulykker, om det er i bil eller om det er på vannet, legger han til og blir alvorlig. – Det er rundt 30 personer som dør på sjøen hvert år og jeg tenker enda mer på det nå, da jeg opplevde det så nært i fjor sommer.

• Få vet hvordan flytevesten virker
• – Redningsvesten øker muligheten til å overleve

Vet at ulykkene kommer hver sommer

Atle Rønning er korpsleder i Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps. Flere av hans mannskaper var med på redningsaksjonen etter ulykken på Kjøpmannskjær i fjor sommer.

– Vi har hatt mange slike ulykker i Tjøme-skjærgården. Vi vet ikke når de kommer, men vi vet at de kommer.

Ifølge tall fra Sjøfartsdirektoratet omkom 32 personer i fritidsbåtulykker i Norge i 2011, året før var det 33 omkomne og i 2009 omkom 31 personer. Men Rønning håper på å redusere de tallene med å si at redningsvesten er din livsforsikring på sjøen.

Artikkelen fortsetter.

– Antallet er altfor høyt

I fjor var Vestfold det fylket i landet der flest omkom i fritidsbåtulykker. Syv personer omkom i ulykker med fritidsbåter.

– Antallet er altfor høyt og det var høyere enn vi har hatt tidligere, så vidt jeg kan huske. Det skyldes stor båttrafikk og uheldige omstendigheter i de fleste tilfellene, slik jeg kan se det, sier Morten Skarpaas som er ansvarlig for sjøtjenesten i Vestfold politidistrikt.

• Tre personer omkom i båtulykke i Vestfold

– Ingen er usårbare

Røde Kors er ofte blant de første på et ulykkessted. Det er en tøff jobb, også for dem som jobber med dette hver dag, sier Rønning.

– Du opplever hardt skadde barn og det er tøft for alle. Vi er veldig opptatt av å ta vare på mannskapene våre. Hvis det skulle skje alvorlige ting, så følger vi dem godt opp i etterkant slik at de ikke får en personlig tragedie ut av det.

Likevel gruer han seg ikke til årets båtsesong, men han understreker at slike ulykker kan skje oss alle.

– Det så vi i fjor. En må ikke tenke at det skjer ikke meg. Ingen av oss er usårbare.

Samtidig er han litt betenkt med fjoråret friskt i minne.

– Etter at seks personer omkom i Skjærgården rundt Tjøme, Nøtterøy, Stokkelandet og litt over mot Østfold på tre døgn i fjor, så så vi at folk tømte butikkene for redningsvester. Det er vi glade for, sier korpslederen.

• Salget av redningsvester kraftig opp

Politiet: – Vi er maktesløse

Morten Skarpaas ved Vestfold politidistrikt sier som korpslederen, at det er veldig vanskelig å være med på redningsaksjoner på sjøen.

– Vi er for så vidt maktesløse for de forsvinner ofte i vannet og når vi ikke har noe dykkerberedskap som kan hjelpe oss, så er det en vanskelig situasjon.

– Hva er det viktigste å tenke på når det kommer til sikkerhet på sjøen?

– Ut fra vårt syn så er det viktigste å kunne beherske den båten du bruker og ikke minst være kjent i farvannet og med de redskapene du har om bord til å navigere, bruke kart og vanlig normalt sjøvett.

– Hva tenker du før du møter båtsesongen når en vet at det skjer alvorlige ulykker hvert år?

– Det vi prøver å fokusere på er i første rekke dette med båtvettet hvor fart er det viktigste, sammen med promille. Lanterneføring er også viktig og naturligvis dette med å bruke redningsvest. Dette er politiets hovedoppgaver på sjøen i vårt område.

Artikkelen fortsetter.

Ønsker å bidra

Tilbake på Tjøme. Henrik Nørstrud ser utover sjøen og minnes broren. Nå er han med på å planlegge en minnekonsert for de to unge mennene på Verdens Ende, et kvarters kjøretur fra ulykkesstedet. Den er starten på en kampanje for bruk av redningsvest, i samarbeid med Røde Kors og Redningsselskapet.

– Det var så nært det som skjedde i fjor, og jeg syns det var et veldig hyggelig initiativ. Jeg ønsket derfor å bidra i arrangementskomiteen i samarbeid med andre familievenner og Røde Kors.

Artikkelen fortsetter.

Artikkelen fortsetter.

– Ulykkene rammer så urettferdig

Engasjementet til Henrik Nørstrud og resten av arrangementskomiteen, rører korpsleder i Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps, Atle Rønning.

– Vi er veldig ydmyke for det som venner og pårørende i disse familiene har gjort. Det å tenke på noe slikt i etterkant, for dette begynte tidlig etter ulykken, det er feil å si det, men det er en klapp på skuldra for oss, fordi de ser nytten av det arbeidet vi gjør.

– På den andre siden skulle vi gjerne vært foruten. Det er ingen som ønsker at mennesker skal gå bort på en slik måte. Det rammer så urettferdig, det er kanskje det tøffeste av alt. De som du minst forventer at det skal skje med, er faktisk dem det skjer med innimellom. Så ingen av oss er forskånet, fortsetter han.

En del av sorgprosessen

Henrik Nørstrud syns det er hyggelig å jobbe med et arrangement som minnekonserten midt oppe i alt det vonde. Han håper det kan bidra til å forhindre slike ulykker i fremtiden.

– Det er også en måte å bearbeide det som skjedde på. Det er hyggelig å jobbe med noe som er positivt også, når det er så mye trist og tragisk i det som skjedde. Så det er en del av en sorgprosess som det er hyggelig å gjøre noe positivt med.

– Hva minnes du ved broren din?

– Jeg har bare gode minner, sier han og smiler.