Politiet har lagt om sine forhørsmetoder radikalt siden 55-årige Åge Vidar Fjell ble dømt for drapet på sin nabo i Kilebygda i 1990.
Privatetterforsker Tore Sandberg mener Fjell er offer for et justismord, og han retter sterk kritikk mot avhørene av Fjell for 17 år siden.
- Åge har kommet med forklaringer som fremstår som tilståelser, men han har altså sittet nesten 60 timer i avhør uten advokat tilstede, og bare det er jo så grovt, for politiet må jo ganske umiddelbart ha skjønt at de har hatt med en spesiell person å gjøre, sa Sandberg til NRK tidligere denne uken.
Ny forskning støtter Sandbergs synspunkter, og har ført til en total omlegging av måten etterforskerne arbeider på.
I dag ville avhørene av Åge Vidar Fjell foregått helt annerledes. Politiet har forkasta metodene som ble brukt for 10, 15 og 20 år siden. Metoder som i stor grad gikk ut på å få fram en tilståelse.
Drevet av jakten
På Universitetet i Oslo, juridisk avdeling, jobber en forsker som har vist at de gamle metodene hadde store svakheter. Asbjørn Rachlew var tidligere etterforsker ved drapsavsnittet i Oslo politidistrikt.
Han forteller at avhørsteknikk ikke var et eget fag på politihøyskolen tidligere, men siden 2002 har dette vært en sentral del i utdannelsen av politifolk.
- Jakten på tilståelser drev politiet på 80- og 90-tallet. Avhørsmetodene skapte fare for justismord, mener Asbjørn Rachlew.
Han presiserer at han ikke kjenner drapssaken fra Kilebygda, og at han uttaler seg generelt.
Men det er hevet over enhver tvil at tilståelsen, eller det som også blir kalt "bevisenes dronning", i større grad enn nå, var målet for etterforskerne.
Den store faren ved jakten på tilståelsen er ifølge Rachlew falske tilståelser.
Og forskningen bekrefter at noen er lettere påvirkelige enn andre.
