Med rød hjelm på hodet og blå ski på skulderen går Håkon Mikal Wie (9) mot hoppbakken. Det er februar, men i stedet for snø under hoppstøvlene, er det bare grønt gress.
Siden august har 9-åringen lagt over 100 skihopp bak seg i Hasselbakken på Gulset i Skien. Alle på plast.
– Jeg har aldri hoppa på snø, sier han.
Håpløse forhold
Skihopping er av mange ansett som en nasjonalsport i Norge. Tidligere fantes det over tusen små og store hoppbakker over hele landet.
I dag er det offisielle tallet fra Norges Skiforbund 322 aktive hoppbakker fordelt på 90 hoppanlegg. I mange av disse har det ikke vært mulig å hoppe på ski denne vinteren.
– Vi må 30 år tilbake i tid for å finne en sesong der vi ikke har klart å arrangere hopprenn i januar og februar, forteller Bjørnar Pettersen, leder for hopp og kombinert i Telemark og Vestfold skikrets.
Norges Skiforbund melder om avlyste hopprenn over hele landet.
– Det jobbes hardt for å få gjennomført nasjonale renn. Vi opplever en krevende vinter, sier Ståle Villumstad, arrangementssjef for hopp.
Redd for å miste talenter
Mangeårig kommentator i NRK, Arne Scheie, er ikke i tvil om at hoppsporten vil få store utfordringer med flere milde vintre.
– Det vil være krise. Skihopping som folkeidrett vil være under et enormt press. Jeg er redd talentene vil velge andre idretter hvor de har bedre kår, sier han.
Må tenke nytt
Sportssjef for det norske hopplandslaget, Clas Brede Bråthen, mener også det er uheldig med en sesong der så mange renn må avlyses.
Klimaforskere peker på at milde vintre vil bli den nye normalen. Det tvinger oss til å tenke nytt, mener Bråthen.
– Vi må benytte oss av flere hoppanlegg med plastdekke i områder med lite snø. Noen steder bør plast være standarden, og så får man heller måke vekk den snøen som kommer i unnarennet, sier hoppsjefen.
Plastdekke
Hasselbakken i Skien er en av få anlegg som har plastdekke.
Rekrutteringen av nye hoppere har vært god etter oppgraderingen til plast i 2016, men også der merker de konsekvensene av snømangelen.
– En snørik vinter kan det være opp mot 30 unger som hopper i bakken. Nå er det rundt ti som dukker opp på trening, sier Kjersti Rønjom i hoppgruppa i Skotfoss IF.
Adrian Klemmetsby Kittelsen (14) lar ikke snømangel holde ham hjemme.
Han har prøvd seg på både snø og plast, men synes det viktigste er at han får hoppa på ski.
– Jeg har alltid vært litt mer glad i sommerbakkene uansett, smiler han.
Færre, men bedre anlegg
Bråthen mener nedgangen i antall hoppbakker er en naturlig utvikling.
– Hopping hadde sin storhetstid i etterkrigsårene og på 50-tallet. Da hoppa «alle» på ski, sier han.
I dag er det et stort mangfold av aktiviteter for barn og unge. På 50-tallet var det ikke mulig å spille fotball og håndball vinterstid, slik det er i dag.
– Mangfoldet stiller også høyere krav til anleggene. Vi har færre, men bedre hoppanlegg. De er tilrettelagt for hoppere i alle aldre.
Norges Skiforbund ser at rekrutteringen er god i anleggene som har plastbakker og engasjerte ildsjeler. Totalt finnes det 91 plastbakker i Norge.
– Jeg er sikker på at hoppsporten vil overleve fordi man kan hoppe på plast. Det er ikke alle vinteridretter som har den muligheten, sier Bråthen.