Knut Heldaas vet mye om kvinner og underlivsplager. I 43 år har han praktisert som gynekolog i Porsgrunn. De første årene hadde han sykehuset som arbeidsplass. De siste 16 årene drev han egen praksis. I dag er den første dagen i den nye tilværelsen som pensjonist. Men han klarte ikke å holde seg helt borte fra kontoret.
– Jeg måtte hjelpe min etterfølger, Linn Røynland, med noen av datasystemene. Hun trenger ikke hjelp til selve jobben, for hun er allerede en erfaren gynekolog. Likevel, det var litt spesielt å overlate nøklene og vite at nå er det over, sier Heldaas.
Hektisk innspurt
Jula har han tilbrakt på fjellet og bare slappet av, men han forteller om en travel førjul.
– Ja, det var hektisk. Mange av de faste pasientene ville ha en siste samtale med meg før jeg sluttet. Noen fremskyndet timen og oppga ingen annen grunn enn at det var fordi jeg sluttet.
Heldaas har ikke tall på hvor mange kvinner han har behandlet. Men det blir mange når han får tenkt seg om. Han har drevet privatpraksis de siste 16 årene og bare der har han hatt 50 000 pasienter. I tillegg var han ansatt på Sykehuset Telemark i 15 år. Det blir med andre ord mange pasienter i løpet av karrieren.
Store endringer innen medisinen
På de 43 årene har det skjedd en medisinteknisk revolusjon. Heldaas er ikke i tvil om at ultralyd er noe av det viktigste.
– Fikk vi inn en gravid kvinne med blødning, kunne hun bli liggende på sykehuset i opptil to uker, før vi turte å konstatere noe. Ved hjelp av ultralyd ser vi nå med en gang om det dreier seg om en spontanabort eller om det er andre årsaker.
Et annet område det har skjedd en stor utvikling på, er assistert befruktning. Grovt sett er det 10 prosent som trenger hjelp. Her i Telemark har Fertilitetsklinikken i Porsgrunn nå hjulpet frem 3000 barn.
– Hjelpen vi kan gi nå er jo så mye bedre. Prøverørsmetoden var en revolusjon Jeg var faktisk med på de første forsøkene på Ullevål sykehus i 1981, uten at det førte til noe. Jarl Kahn var den første som fikk det til i Norge. Det skjedde i Trondheim i 1982.
Gynekologi er et flott yrke
Knut Heldaas kommer opprinnelig fra Oslo, men som han sier det selv: Han fulgte med på lasset da kona fikk jobb som industritoksikolog på Hydro på Herøya. Etter et år på røntgenavdelingen og ett år på kirurgisk avdeling, startet hans gynekologiske karriere. En flott jobb å ha, mener Heldaas.
– Jeg har feiret mine største triumfer i faget, men også opplevd store tragedier. Barn fødes og barn dør. Det har vært kompliserte fødsler med store anstrengelser, og når det har gått bra, har jeg opplevd en virkelig lykkerus, sier Heldaas.
Striden som nå pågår i Bø om reservasjonsrett for leger som ikke vil henvise kvinner til abort eller sette inn spiral, har han ingen sans for.
Kjemper for egen sjelefred
– Reservasjonsretten har jeg ingen sans for. Leger som prioriterer egen sjelefred framfor pasientenes bør tenke seg om. Jeg har selv sittet i abortkommisjoner. Det er ikke enkelt for kvinner som er gravide. De er i en meget sårbar situasjon. Skal de så møte leger som ikke vil ha noe med dem å gjøre? Jeg synes det er forkastelig.
Burde de ha funnet på noe annet å gjøre?
– Det er nok av andre muligheter innen medisinen. De burde ha tenkt på det, før de valgte jobber som dette, avslutter Heldaas, nyslått pensjonist etter 43 år i medisinens tjeneste.
