Hopp til innhold

Får igjen nytte av jordflekker som denne

Gjengrodde åkerlapper kan bli til et eldorado for humler og bier.

Blomstereng i åkerlapp

BLOMSTERENG: Gjengrodde små åkerlapper skal komme til nytte igjen, som her i Sandefjord. Biene skal nyte godt av blomsterengen på i underkant av to mål.

Foto: Silje-Carine Kikut Moen / NRK

Med et stort kjøretøy ble det ble rett og slett for tungvint for Arnulf Rød å dyrke korn på den lille åkerlappen langs Vesterøyveien i Sandefjord.

Den kunne blitt et deprimerende skue av kratt og villnis.

– Det er veldig bra at ikke det blir bygd ned, at det kan brukes til noe annet fornuftig, sier Rød.

Arnulf Rød, bonde fra Sandefjord.

FORNØYD: Bonde Arnulf Rød i Sandefjord er glad for at hans lille åkerlapp kan komme til nytte.

Foto: Silje-Carine Kikut Moen / NRK

Jordbruksareal forsvinner

De siste 50 årene har det forsvunnet mer enn én million dekar jordbruksareal til andre formål her i landet. Det opplyser Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

I fylket ble jordbruksarealet 400 dekar mindre i fjor, ifølge Statsforvalteren, som viser til KOSTRA-tall. Mye skyldes blant annet utbygging av boligområder og transportsystemer.

Samtidig er moderne landbruksmaskiner tilpasset store arealer. Mindre åkre risikerer derfor å bli liggende brakk. Det har Sandefjord kommune bestemt seg for å forhindre.

Kommunen tok nemlig initiativet til å dra den nasjonale satsinga på tilrettelegging for pollinerende insekter litt lenger.

I regjeringens tiltaksplan for disse insektene vises det til at cirka 25 prosent av ville, pollinerende insektarter er oppført på Norsk rødliste for arter. 16 prosent er klassifisert som truet.

En bie på blomst

Mer enn 75 prosent av global matproduksjon er i større eller mindre grad avhengig av pollinering av insekter, og nesten 90 prosent av ville planter drar nytte av å bli pollinert av insekter.

Humle i norsk rødkløver

Mange bestander av insekter er under press fordi vi bygger ned eller bruker leveområdene deres annerledes enn før. Klimaendringer, plantevernmidler og fremmede arter er andre faktorer som kan påvirke insektene negativt.

En bie på en blomst

Tap og forringelse av leveområder anses som den største trusselen mot pollinatorene. Tiltak som reduserer denne trusselen har derfor høyest prioritet.

Biesommer

Tiltaksplanen skal bidra til å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter for å opprettholde pollinering i matproduksjon og naturlige økosystem (kilde: regjeringen.no)

Seniorrådgiver på landbrukskontoret i Sandefjord kommune, Terje Rasmussen, forteller at de lenge hadde samtaler med Norsk Landbruksrådgiving om hva de kunne gjøre.

Terje Rasmussen, seniorrådgiver på landbrukskontoret i Sandefjord kommune.

BLOMSTRER: Terje Rasmussen, seniorrådgiver på landbrukskontoret i Sandefjord kommune, er glad for å se at åkerlappen nå ligner mer på en blomstereng.

Foto: Silje-Carine Kikut Moen / NRK

– Vi var på jakt etter areal. Da vi fant arealet via Arnulf Rød, ble det søkt midler fra miljødirektoratet, sier han.

Fikk penger

Pengene kom fra Miljødirektoratet, og Norsk Landbruksrådgiving avdeling Viken kom til Sandefjord.

Høsten 2019 ble de første blomsterfrøene sådd i kornåkeren, som er i underkant av to mål.

– Våren 2020 ble det sådd igjen. Nå i 2021 har det blomstra, så nå begynner det å nærme seg ei blomstereng sånn som vi håpet det skulle bli.

Det forteller rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving avdeling Viken, John Ingar Øverland.

Han er opptatt av at insektene skal få nytte av jordflekker som moderne landbruk ikke lenger vil drive på.

– Da er det bedre at det blir sådd til med ei blomsterblanding i stedet for at det ellers ville ha grodd til slik vi ser det gjør mange steder, sier Øverland.