Gikk til fots til Bergen

Champagnen gikk i været da hun mandag ettermiddag klokka 15.30 kom med våte fjellsko og våt hund til Bryggen i Bergen. Flaska har vært med i sekken på de rundt 500 kilometerne (hun skal fintelle lengden når hun kommer hjem) langs asfalt, på grus, i skog og over fjell.

Så fikk jenta fra Hof i Vestfold en klem av ei venninne som møtte henne på brygga.

Men først tok hun en liten slurk av saltvannet, slik hun gjorde da hun startet i Holmestrand.

– Da var turen offisielt ferdig. Men jeg fikk også en tom følelse, for dette er noe jeg har jobbet for lenge. Samtidig skal det bli godt ikke å bare gå hver eneste dag, sier hun lettet og glad.

På Fløyen ba hun noen engelske turister ta et bilde, og de ble imponert over turen hun og familiehunden Balder hadde gjennomført på 26 dager.

Den turvante jenta var med i serien «Helt naturlig» i 2016 som gikk på NRK 1. Mange har fulgt hennes reise på Facebook.

Tatt av vinden

Det var ikke en selvfølge at hun skulle komme fram. For de siste fem timene fra Espeland over fjellet til Fløyen i regn, tåke og vind tok på. På det verste var det bare 20 meter sikt.

– Da vi kom over tregrensa var det så mye vind at jeg måtte bøye meg ned for ikke å bli tatt av vinden. Jeg ble også dratt av gårde. Det var veldig ubehagelig. I et lite øyeblikk fryktet jeg at turen skulle ende i et redningshelikopter til Haukeland sykehus, sier hun.

Men de holdt seg på beina, også nedover i våt jord og på glatte steiner. Heller ikke elghunden Balder likte regnet.

– Han søkte ly under trær, under overbygg og postkassestativ.

Støttekontakt

Hun må skryte av sin firbeinte venn og tror hun ikke hadde klart turen uten.

– Det har vært kjempekoselig. Han har vært støttekontakt hele veien. Det er utrolig hvor mye kos det kan være i en hund, sier hun.

Likte ikke ensomheten

Nå trenger såre poter å smøres og såre føtter hvile.

– Jeg har fått mange blemmer og kjempetykk hud under føttene.

Det begynte som en syk ide på Hardangervidda for et år siden, en ide hun ikke fikk ut av hodet. Men ensomheten likte hun ikke.

– Jeg gikk ikke turen for å finne meg selv. Så jeg oppdaget at jeg er mer glad i mennesker enn det jeg hadde trodd, sier Helene.

Turen hjem? Hun tar toget.