Hopp til innhold

Gigantfunn av verdifulle metaller på Fensfeltet – få svar på spørsmål i ettermiddagssendinga

Vi svarer deg i vår ettermiddagssending på radio fra klokka 14 til 17 torsdag 27. juni.

Dronefoto steinboring

GIGANTFUNN TIL BESVÆR?: I juni ble det kjent at det var gjort et gigantfunn av verdifulle metaller på Fensfeltet i Nome.

Foto: Per-Kåre Sandbakk

På en pressekonferanse i Oslo i begynnelsen av juni ble det lagt frem et ressursestimat som viser Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller på Fensfeltet i Nome.

mineraler-Ulefoss

– Her har vi 20.000 meter med bevis på at vi har Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller på Fensfeltet, sier Alf Reistad i Rare Earths Norway.

Foto: Theodor Aasland Valen / NRK

– Dette er et gjennombrudd, sa Alf Reistad som er daglig leder i Rare Earths Norway.

De har de siste tre årene gjennomført målrettede undersøkelser og kjerneboring på Fensfeltet på Ulefoss i Nome.

Det er anslått at forekomsten er på hele 8,78 millioner tonn i området som er undersøkt. Av dette er 1,45 millioner tonn neodym- og praseodymoksid. Såkalte magnetrelaterte sjeldne jordarter.

Fensfeltet

Det er mange ubesvarte spørsmål i forbindelse med Fensfeltet. Nå kan du få svar på det du lurer på.

Foto: Theo Aasland Valen / NRK

Frykten lurer i bakgrunnen

En rapport som kom i fjor viser at frykten er stor for at forekomstene på Fensfeltet skal havne i utenlandske hender.

Nå mener et utvalg at det må beskyttes fra oppkjøp.

– Sjeldne mineraler og jordarter bør komme inn under hatten sikkerhetssensitive sektorer, sier utvalgsleder Per Sanderud.

Kritiske metaller på Fensfeltet

Kritiske metaller på Fensfeltet.

Foto: Lars Tore Endresen / Lars Tore Endresen

Ikke bare jubel

Fensfeltet blir ofte beskrevet som et av de mest lovende og minst kontroversielle gruveprosjektene i Norge i dag. Likevel er det flere spørsmål og utfordringer som har dukket opp, uten åpenbare løsninger.

Lokalbefolkningen er bekymret. De frykter ødeleggelse av natur, forurensning og radioaktivt avfall som følge av gruvedriften. Naturvernforbundet deler bekymringen og advarer mot en forhastet prosess og svakt regelverk rundt gruvedrift i Norge.

Håkon da Silva Hyldmo er stipendiat ved geografisk institutt på NTNU og medlem av forskerskolen Empowered Futures, Anna-Sophie Hobi er stipendiat ved institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, NMBU og Lara Santos Ayllón er Stipendiat ved the school of social and political science ved universitet i Edinburgh.

De har skrevet en kronikk om temaet og stiller flere spørsmål.

  • Hvordan skal det sikres at verdier blir værende i de områdene hvor gruvene bygges. Kompetansen som trengs for å bygge og drifte det norske myndigheter kaller «verdens mest bærekraftige mineralnæring» finnes ikke i lokalt.
  • Gruven vil kreve enorme mengder energi. Foreløpig estimat anslår et årlig forbruk tilsvarende én prosent av Norges totale energiforbruk. Det vil kreve store arealinngrep.
  • Arealinngrep vil også kreves for å lagre løsmassene fra gruven. På Fensfeltet er dette spesielt utfordrende fordi de sjeldne jordartene ligger blant store mengder radioaktivt thorium, slik at eventuelle utslipp vil få alvorlige konsekvenser langt utenfor kommunens grenser.

Kommentarfeltet er nå stengt for flere spørsmål. Vi svarer på spørsmål i ettermiddagssendinga i radioen fra 14 til 17.

Vi kan bli nødt til å gjøre et utvalg og vil svare på det vi klarer å finne ut av.