Hopp til innhold

Geithams utrydder hele bisamfunn: – Dette er helt nytt for oss

På få dager har Norges Birøkterlag fått to meldinger om at hele bisamfunn skal ha blitt tatt av geithams.

En død geithams og en honningbie.

ENORM: Geithams er vår største vepseart. Her ligger et dødt eksemplar av arten ved siden av en honningbie. Geithamsen var overmodig og angrep en bikube alene, ble overmannet og drept. Men biene sliter med denne nye trusselen. De blir fanget i lufta og geithamsen kapper av hodet, ben eller vinger.

Foto: Arne Braseth

– Geithams henter mye bier, men at de har drept et helt bifolk, har vi bare fått én melding om tidligere, og det var bare for noen dager siden fra Fredrikstad. Så dette er helt nytt for oss.

Det sier Roar Ree Kirkevold. Han er birøkter, journalist i Norges birøkterlags fagblad Birøkteren, og forfatter av flere bøker om bier og birøkt.

I Eidsfoss i Holmestrand kommune har hobbybirøkter Julie Vega og samboeren opplevd at biene i to av tre bikuber er utrydda i sommer. Et bisamfunn, som er alle biene i en bikube, kan bestå av nesten 60.000 bier på det meste om sommeren.

Hobbybirøkter Julie Vega i Eidsfoss i Holmestrand kommune viser fram tomme rammer fra bikuben. Geithams har etter sigende tatt knekken på alle biene.

FORTVILENDE: – Noe av det vondeste er å se hvor slitne biene blir av de konstante angrepene. Hvert tiende minutt, time etter time. Hvordan skal de klare å leve sammen, det er det jeg lurer på, sier Julie Vega.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Krig rundt bikuben

– I år har det tatt helt av. Det virker som det er flere bol med geithams som har skjønt at «her er buffeen åpen». Det var skytteltrafikk til og fra kuben, baller med bier som prøvde å drepe geithams. Det var krig, sier Vega.

Geithamsen som landa i matfatet trodde den bare kunne reise av gårde med ei bie. Men biene klarer å håndtere én trussel, det blir verre når geithamsen angriper flere av gangen.

SE VIDEO: Geithamsen som landa i matfatet trodde den bare kunne reise av gårde med ei bie. Men biene klarer å håndtere én trussel, det blir verre når geithamsen angriper flere av gangen. Her ser vi biene angripe geithamsen og «koker» den ved å forme en varm ball rundt den, i tillegg til at de stikker.

Hun beskriver en konstant strøm av angrep, hvor geithamsen opererte i flokk og biene ikke klarte å parere alle angrepene.

– De fanger bier i lufta, klipper av hodet og flyr av gårde med kroppen.

Geithamsen, som er Nord-Europas største vepseart, står klar når biene kommer tungt inn mot kuben fulle av nektar, eller angriper når kuben er åpen. Vega og samboeren har også funnet flere døde geithams inne i kuben.

Ukjent fiende

Geithamsen var borte i Norge i kanskje så mye som hundre år før den ble gjenoppdaget i 2007. Nå er den kategorisert som «nær truet» i Artsdatabanken.

– I fjor var det en god del rapporter fra birøktere om geithams, men i år har det tatt helt av. Vi vet ikke helt hvorfor, men den sprer seg kraftig, sier Kirkevold.

Roar Ree Kirkevold

MANGE TILBAKEMELDINGER: birøktere synes det er fælt å se på at husdyra, honningbiene, blir drept i hopetall, sier journalist, forfatter og birøkter Roar Ree Kirkevold.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

Eksperten tror det kan være noe av årsaken til at bier ikke klarer å forsvare seg i noen særlig grad.

– Våre honningbier har trolig ingen erfaring med geithams fordi den har vært borte så lenge i Norge.

Kirkevold sier at geithamsen er en opportunist, som også spiser øyenstikkere, gresshoppere, andre vepsearter, fluer og nedfallsfrukt.

– Men en rekke med kuber blir et slags koldtbord, sier han.

Ingen vendetta

Julie Vega og samboeren holder til på et lite småbruk i skogen. Det smerter henne å kjempe mot geithamsen.

– Jeg har ikke noen vendetta mot geithamsen, og vil at den skal ha sin plass i økosystemet. Men jeg lurer mer på hva det er vi kan gjøre, om vi kan gjøre noe.

Og nettopp det spørsmålet får Kirkevold og Norges Birøkterlag mange av, fra birøktere i store deler av Sør-Norge.

– Det er en trussel biene ikke kan verge seg mot. Birøkteren er en del av naturen og geithamsen er en del av naturen, så per i dag vet vi ikke helt hva man kan gjøre.