– Denne veggen har alltid vært et mysterium. Det har ikke vært mulig å finne noe liknende eller plassere den i en kunsthistorisk sammenheng, sier konservator ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Susanne Kaun.
Kalkmaleriene i Sauherad middelalderkirke viser 2800 djevelansikter, masker, dyr og fantasivesener.
Gjemt bak korbuen er det bare presten som kan se dem når han står mot menigheten.
Fram til nå har man trodd at en prest malte figurene på 1600-tallet, men ingen har visst hvorfor.
Konservator Gerhard Gotaas avdekket demonmaleriene og restaurerte veggen i 1940. For arbeidet høstet han ros og heder fra Riksantikvaren.
– Skandale
Forskere har stusset over den gåtefulle historien. Noe stemte ikke overens med at maleriene ble laget for over 400 år siden.
Nå har de avslørt at det var konservatoren selv som malte dem for 80 år siden.
– Det er en skandale at en konservator skaper sin egen dekor og utgir det som dekor fra 1600-tallet, sier Kaun.
Sammen med kunsthistoriker Elisabeth Andersen ved NIKU har hun studert kalkmaleriene nøye.
Det finnes ingen innrissinger fra 1600-tallet, og de originale fargesporene viser ingen djevler.
– Det som vekket min mistanke, var at det ikke var skader i malingslagene. Jeg fant heller ikke original maling, forteller Kaun.
Ble overrasket
Gotaas skrev flere brev til Riksantikvaren om det han hadde funnet.
– Han var en anerkjent konservator, så det ble ikke betvilt fra Riksantikvaren, sier Kaun.
Forskerne mistenkte at noe var malt opp og lagt til, men ble overrasket over hvor mye Gotaas har skapt med fri hånd.
– Vi hadde tenkt at han hadde malt litt mer enn han kunne se, men her har det ikke vært noen djevler på veggen. Han har funnet opp dette, sier hun.
Ville ikke tro det
Pensjonist Ivar Solbu har jobbet som diakon i kirken i 43 år. Han ville først ikke tro på det forskerne sa.
– Min første reaksjon var at noen prøvde å lure meg. Hvordan kan en mann lure folk trill rundt? sier han.
Folk i bygda var også kritiske til det forskerne fant. Nå synes mange det er spennende.
– Jeg vil tro folk flest vil si at veggen skal være som den er. Det er en del av kirkens 800–900-årige historie.
– Nå vet vi hvem som har malt og når, men hvorfor er blitt et enda større spørsmål, sier Solbu.
Han har tenkt mye på hva som ligger bak.
Har Gotaas sett det han har malt, eller var det et intenst behov for oppmerksomhet og anerkjennelse?
– Det blir bare spekulasjoner, men det er veldig fristende å lure på hvorfor, sier han.
Bedro hvem?
Forskerne har også lurt på motivet til Gotaas. I andre deler av kirken har han vurdert nøye hva han kunne tillate seg å restaurere.
Blant annet om han kunne male teksten når han ikke så alle bokstavene.
– Men her på denne veggen mener han plutselig å se alt i kalken.
– Det er vanskelig å forstå om han visste hva han gjorde eller om han så disse strekene i kalken, slik han beskriver selv. Men strekene er ikke der. Vi vet ikke om han har bedratt seg selv eller andre, sier Kaun.
Nå er det opptil Riksantikvaren å bestemme om demonveggen blir bevart.