Hopp til innhold

To hunder døde etter å ha badet i forurenset innsjø – nå er tålmodigheten slutt

Store deler av forurensningen kommer fra to gartnerier – ett av dem med betegnelsen «miljøfyrtårn».

Gjennestad Gartneri i Sandefjord

STORE UTSLIPP: Avrenning fra gartneriet bidrar til oppblomstring av giftige blågrønnalger i Akersvannet.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Miljøprofilen er høy på Gjennestad Gartneri og Gartnerskole i Sandefjord. Men siden 2016 har de visst at det lukkede systemet for å fange opp gjødselvann, lekker.

– Det er sørgelig og det har plaget oss lenge, sier daglig leder ved Gjennestad drift Geir Fossnes.

Daglig leder ved Gjennestad drift Geir Fossnes

TRIST: Daglig leder ved Gjennestad Drift, Geir Fossnes, er lei seg for at de ikke har klart å stoppe utslippene etter at de fant en lekkasje i 2018.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Høye verdier

Noe av vannet renner ut i Haslestadbekken, som fører til Akersvannet i Stokke.

Et vann som er altfor næringsrikt og næringsstoffene gir giftige blågrønnalger perfekte vekstforhold, særlig i tørt og varmt vær.

De nyeste prøvene fra utløpet av bekken, som er fra august i år, viser at nivået av fosfor er 55 ganger høyere enn i en vanlig jordbruksbekk.

Haslestadbekken

HØYT FOSFORNIVÅ: Prøver vise at nivåene av fosfor i Haslestadbekken er langt over normalen for sammenlignbare bekker.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Problemer med algeoppblomstring og dårlig miljøtilstand i Akersvannet har vært kjent siden tidlig på 1980-tallet. Avrenning av næringssalter fra jordbruket ble tidligere sett på som hovedproblemet. Gartnerier ble viet lite oppmerksomhet.

Gartnerier er verken industri eller jordbruk. De trenger dermed ikke søke om utslippstillatelse, selv om punktutslippene fra bekken kvalifiserer til det.

Blågrønnalger i Akersvannet i Stokke

OPPBLOMSTRING: Det har vært en voldsom oppblomstring av blågrønnalger i Akersvannet den siste tiden.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

– Det har vært jobbet i så mange år med det vannet. Hvorfor blir det ikke bedre?

Det er spørsmålet Hilde Marianne Lien, seniorrådgiver for landbruk ved Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og kollegaene stilte seg før de tok prøver oppover i Haslestadbekken i 2016.

– Vi fikk mistanke til den bekken, og tok prøver der, sier hun.

Fant lekkasjer

Da svaret på prøvene kom, ble området saumfart av de ansatte ved gartneriet. Det ble funnet lekkasjer, og i ettertid er det brukt mye ressurser på å finjustere anlegget.

– Vi prøver å jobbe med løsninger som andre i næringen kan dra nytte av sånn at vi som næring gir et løft sammen.

Det sier Møyfrid Sørestad Hem, som er avdelingsleder for veksthus ved Gjennestad drift.

Møyfrid Sørestad Hem, avdelingsleder veksthus, Gjennestad drift.

LØSNING: Møyfrid Sørestad Hem, avdelingsleder for veksthus ved Gjennestad drift, sier de jobber med å finne gode løsninger.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Også nabogartneriet har gjort noen tiltak. De ønsker ikke å uttale seg til NRK.

To døde hunder i sommer har synliggjort at konsekvensene av avrenningen må tas på alvor.

– Utålmodigheten nå er ganske stor, både hos oss i forvaltningen og hos grunneiere rundt vannet, sier Lien.

Ifølge biolog og vannområdekoordinator, Miguel Segarra Valls, finnes giftalgen i flere innsjøer på Østlandet, men også andre steder, som Jæren.

Komplisert

På Gjennestad har de gjort mye for å være miljøvennlige og bedriften har fått betegnelsen miljøfyrtårn.

De synes ikke det er hyggelig å tenke på at de som gartneri er en del av problemet som fører til forurensning av Akersvannet.

Gjennestad Gartneri i Sandefjord

AVRENNINGSGRØFT: Gartneriet har er gjort flere tiltak for å hindre avrenning til bekken.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

For å løse problemet, har Gjennestad bygget avrenningsgrøfter og flyttet gjødseltankene opp fra bakken. Nå jobber de med å finne en løsning for å rense vannet som går ned i kummene i grøftene.

Men er det nok? Er det realistisk å tenke at nullutslipp er mulig?

– Jeg er usikker. Jeg må innrømme det, sier Fossnes.

Hvorfor det?

– For det er så komplisert. Vi har hatt veksthusdrift i over 50 år. Hva ligger i bakken, hva er det som kommer frem etter hvert?

Gartneriene jobber nå sammen med både Sandefjord kommune og Statsforvalteren for å finne gode løsninger.