Gammel løk har blitt populær igjen

Grønne fingre tar tak i den struttende, saftige grønnsaken som står på geledd ute på jordet. Gartner Tom Harald Eckell drar stolt opp en vårløk med en kraftig lille farge i den delen som har ligget skjult i jorda.

Han har all grunn til å være stolt. I 1984 overtok Eckell en gård utenfor Larvik. Han ville ha en del urter, og under en plantebyttedag i Vestfold økologiske urtelag fikk han tak i fire vårløk.

– Disse fire har blitt til mer enn en million løk, forteller han og peker på den lille løkblomsten som har begynt å dukke opp i enden av stilken. Den er interessant for frøsamleren Eckell. I fjor samlet han 4 kilo frø. Det må 200–300 frø til for at det skal bli et gram.

• Bondens beste - Vårløk

Alle får frø

Gartneren er kjent for å dele med seg. På den måten har frø fra de første fire plantene spredd seg i Norge, Sverige, Danmark, Thailand, Filippinene og New Zealand. Og hvem vet om ikke de han har gitt frø til, har delt dem videre.

– Det er ikke lov å selge frøene. De er ikke godkjent av EU. Da må alle planter være like, og det er ikke disse, sier Eckell som er glad for å kunne bidra til å spre den gamle planta.

Den gamle løkplanta har fått en ny vår etter at nordmenn fikk smaken på godbiter fra det asiatiske kjøkkenet. Der bruker de vårløk til veldig mye av matlagingen. Den erstatter den gule løken som nordmenn har vært vant til å bruke.

I stedet for gressløk

– Vikingene spiste mye vårløk, eller pipeløk som de kalte den fordi den grønne delen er hul innvendig. Den smakte godt og hjalp mot innvollsormer, forteller gartneren mens han plukker en bukett med gressløk, løpstikke, kinesisk gressløk og vårløk.

• Slik unngår du å kaste frukt og grønt

Nå er vårløken på Århus andelsgård i Skien klar til innhøsting slik den pleier rundt 17. mai. Tom Harald Eckell gleder seg over mulighetene til å bruke den i stedet for gressløk i eggerøre, potetsalat eller andre retter i stedet for den vanlige løken.

– Og denne buketten er en ordentlig suppekvast, smiler han.