Hopp til innhold

Gammel billigløsning begrenser godstrafikk på Vestfoldbanen

I dag må godstogene gå saktere, eller med mindre vekt. En skinneløsning fra 1949 sørger for at banen må oppgraderes for å tillate mer godstrafikk.

Utlegging av nye jernbaneskinner på Vestfoldbanen i 1949.

Utlegging av nye jernbaneskinner på Vestfoldbanen i 1949.

Foto: Filmavisen uke 19 i 1949

Vestfoldbanen var smalsporet fra den sto ferdig i 1881.

I filmavisens utgave fra 1949 hinter kommentator Rolf Kirkvaag til at det var for dårlig.

Den har i det siste vært skyteskive for så mange klager og morsomheter for sin smalsporethet, at den må modernisere seg.

Samtidig viste Filmavisen bilder fra Råstad stasjon, i det som dag er Sandefjord kommune.

Vestfoldbanen moderniseres i 1949

Vestfoldbanen moderniseres i 1949.

Løsningen som ble valgt var billigere enn å legge alt på nytt. De la stein på siden av sporet, og nye skinner oppå der igjen. Det forteller Bjørn Ståle Varnes i Bane NOR.

Dermed slapp de å grave alt på nytt.

Dette var en uvanlig metode da, og nærmest utenkelig i dag.

Begrenser fart og vekt

Løsningen gjør at i dag må godstog enten kjøre sakte, eller med mindre last.

Dermed er strekningen mellom Tønsberg og Larvik igjen en av landets dårligste, 75 år etter moderniseringen i 1949.

Råstad stasjon 2024
Råstad stasjon 1949

Råstad stasjon 1949 og 2024

Nesten alle andre jernbanestrekninger i landet er bedre. For eksempel Sørlandsbanen, Bergensbanen, Rørosbanen, Meråkerbanen og skinnene til Åndalsnes, ifølge Bane NORs egne kart.

Det får stortingspolitiker Erlend Larsen fra Høyre til å reagere.

Kart fra Bane NOR som viser at Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Larvik er dårligere enn svært mange andre strekninger.

Kart fra Bane NOR som viser at Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Larvik er dårligere enn svært mange andre strekninger. Rød strek betyr bedre standard enn grønn strek.

Foto: Bane NOR

Få godstog bruker banen

Det er vel egentlig nesten bare Vestfoldbanen igjen som har en standard hvor godstog må ned i 70 km i timen som maksfart, sier Larsen.

Han viser til at dette fungerer dårlig sammen med persontog, som går mye raskere. Derfor må eventuelle godstog kjøre på natta.

Erlend Larsen sitter i Transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget

Erlend Larsen (H) fra Vestfold er medlem i Transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

I dag er det ingen som kjører godstog fast på denne strekningen. Det skjer bare når Vestfoldbanen er eneste alternative omkjøring.

NRK har spurt blant annet NHO, og snakket med flere næringslivsledere, men ikke klart å finne noen bedrifter som står klare til å bruke godstog på Vestfoldbanen.

Likevel mener Erlend Larsen at det er behov for godstog.

– Ja, det er det! Vi ønsker at mer gods skal gå fra vei til bane.

Nye tog men svært gammel jernbanetrasé her på Vestfoldbanen

Nye tog ved togstoppet for Sandefjord lufthavn, men svært gammel jernbanetrasé.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Kan ikke love penger

Larsen sier dette er viktig blant annet for å nå klimamålene. Veksten som kommer i frakt av gods må da skje så miljøvennlig som mulig, det vil si på jernbanen, mener han.

Men jernbanebygging er svært dyrt.

For tiden planlegges dobbeltspor mellom Sandefjord og Stokke. Men politikerne på Stortinget har ikke gitt penger til bygging.

Larsen kan ikke love penger alene.

– Jeg kan ikke love penger, for det er 168 andre der inne. Men jeg kan love at jeg gjør det jeg kan for å få penger inn i statsbudsjettet for 2025.

Gammel jernbanetrasé på Vestfoldbanen

Gammel jernbanetrasé på Vestfoldbanen.

Foto: John-André Samuelsen / NRK