Frykter østersinvasjon

– Det ligger tett i tett her.

Seniorrådgiver Torjan Bodvin ved Havforskningsinstituttet vasser på grunna i et sund ved øya Hui vest for Tjøme. Han må se seg godt for, for det er fullt av Stillehavsøsters der han går.

– Denne østerstypen peker litt oppover og den er skarp som en kniv. Det er omtrent det samme som om sjøbunnen skulle vært dekket av glasskår, sier Bodvin.

Les også:

Skuddpremie på østers

Kamp mot uønskede dyr og planter

Inntar kysten

Stillehavsøstersen kalles også japanøsters, gigaøsters eller dypøsters. Den kommer opprinnelig fra Asia, men er fraktet til mange steder i verden for å dyrkes. Den finnes i store mengder i Nederland, Tyskland og deler av Danmark. For noen år siden kom den til Sverige og deretter spredte steder i Norge . I 2008 ble den første større bestanden her i landet lokalisert i Vestfold.

– Men nå ser vi at det første revet er i ferd med å bli dannet.

Havforskningsinstituttet overvåker fem steder her i landet der Stillehavsøstersen er funnet, to i Aust-Agder og tre i Vestfold. Den største bestanden ligger altså ved Hui der den er i ferd med å etablere seg som et undervannsrev. Det bekymrer Bodvin.

– Det ligger et friluftsområde med badestrand i nærheten, og slike revdannelser kan innta badeplasser og gjøre dem utilgjengelige for folk. Revene kan også tette igjen smale sund og endre vanngjennomstrømningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frykter spredning

Ved Havforskningsinstituttet frykter man i første omgang ikke at Stillehavsøstersen skal fortrenge den norske flatøstersen eller andre skjell. Men på sikt kan også det skje, og i tillegg er bekymringen stor for videre spredning.

– Det er ingen temperaturmessig grunn til at den ikke skal spre seg til vestlandskysten og videre nordover.

Første rev i Norge

Da Stillehavsøstersen ble funnet ved Tjøme i 2008 var bestanden på omkring 500. Året etter var tallet økt til cirka 15 000, men så kom det to kalde vintre som tok livet av 95 prosent av østersene.

– Men nå er bestanden økt kraftig igjen. Her ligger det cirka 100 skjell per kvadratmeter og revet ser ut til å være omkring 100 kvadratmeter stort. Men området der det finnes skjell er mye større og antallet Stillehavsøsters her er det høyeste i Norge, sier Bodvin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Plukk østers!

Havforskningsinstituttet har meldt fra til Miljødirektoratet om at et østersrev er i ferd med å bli dannet ved Hui, og det er enighet om at det er behov for både tiltak og ytterligere overvåking. Lokalbefolkningen kan være med på fysiske tiltak for å hindre at østersbestanden tar overhånd..

– Typiske tiltak er rett og slett å plukke området rent for Stillehavsøsters. Kanskje en barneskole kan gjøre en innsats for eksempel? Det skjedde i Kvinesdal der en femteklasse gjorde en veldig god jobb. Og den er jo nydelig som mat.

Delikatesse

Bodvin anbefaler at østersene ikke spises rå fordi de kan påvirkes av alger og virus fra måker.

– De bør dampes, kokes eller gratineres. Det er mye kjøtt på dem og jeg synes de smaker bedre enn kamskjell.