Fritt behandlingsvalg forsvinner – uenige om konsekvensene

Fritt behandlingsvalg (FBV) har vært en ordning der pasientene selv kan velge et privat behandlingstilbud og så har de offentlige sykehusene tatt regninga. Det blir det slutt på nå.

• Pasienter kommer til å dø i køene, sier fastlege Lars Gullestad og medeier av Colosseumklinikken i Oslo.
• Det går helt fint, sier direktørene i alle helseforetakene fra nord til sør.
• Vi har en plan, men det er mye usikkerhet nå, sier fagsjef Jon Anders Takvam ved Sykehuset i Vestfold.
• Bare rike får velge, sier høyresiden i norsk politikk.
• Nå blir det bedre for alle, sier Regjeringen og venstresiden.

Hvem har rett egentlig?

Det vet vi antagelig ikke før om noen måneder.

Sykehusene bestiller fortsatt timer hos de private

Fra nå er det helseregionene som bestemmer hvor pasientene kan få behandling. Uka før jul ble det kjent hvor mange behandlinger de offentlige sykehusene kan bestille hos private tilbydere.

Helse sør-øst har for eksempel inngått avtaler om 5000 mage/tarm-undersøkelser hos private for 2023.

Medisinsk ansvarlig Dag Gullan hos LHL-sykehuset i Vestfold sier at de gjorde 2500 slike behandlinger bare i Vestfold i 2022. Nå skal 5000 dekke hele sørøst.

Gullan tror det blir altfor lite.

– Hva gjør det med køene, spør han. Gullan er egentlig positiv til at Fritt behandlingsvalg forsvinner, han mener bare det har gått for fort.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, tilbakeviser det.

– Avviklingen av denne ordningen ble varslet da vi la frem Hurdalsplattformen, og det ble gitt tydelig beskjed allerede i januar om at dette kom til å skje.

2000 hjertepasienter for mye

På Hjertepoliklinikken på Ullevål sykehus er seksjonsleder Svein Solheim bekymret for hvordan det skal gå.

– I 2022 har vi videresendt ca. 2000 pasienter til private klinikker via FBV- ordningen. Hver pasient har ofte behov for flere hjerteundersøkelser.

Det har særlig vært ultralydundersøkelse av hjertet, langtids-EKG og belastningstest de har fått hjelp med å ta unna.

Han tror at de vil få 2000 flere pasienter å behandle på poliklinikken i 2023 sammenliknet ned 2022.

– Det klarer vi ikke uten tilførsel av flere ressurser, sier Solheim

– Jeg har søkt sykehuset om flere legestillinger, men jeg vet foreløpig ikke om vi får det, sier han.

Lars Gullestad er fastlege og eier av Colosseumklinikken. Han møtte til høring på Stortinget og uttrykte sterk bekymring for pasientene.

– Pasienter kommer til å dø i køene, sa han til helse- og omsorgskomiteen.

Han mener det er åpenbart at å vente over ett år på undersøkelse kan være forskjell på om man kan kurere sykdommer eller ikke.

– Nå legger de ned FBV uten å vite konsekvensene og det er skremmende.

Hver uke har Colosseumklinikken fått ca. 100 hjertepasienter fra det offentlige i 2022.

Flertallet på Stortinget stemte likevel for å legge ned FBV fra nyttår.

Lange køer allerede

Fagsjef ved Sykehuset i Vestfold sier de allerede sliter med lange køer innen tre områder; syn, hjerte og mage/tarm.

Ventetiden for grå stær er for eksempel mellom 52 og 84 uker allerede.

Nå skal de behandle flere i eget sykehus og færre hos private.

– Da må vi prioritere strengere, sier han. Dessuten skal pasientene få færre oppfølgingstimer.

Han sier han ikke er bekymret og vil ikke skremme pasienter med at dette ikke lar seg løse.

Tror det blir bedre helsetilbud nå

Statssekretær Lars Kristian Bekeng mener det ikke skal bli lengre køer og dårligere tilbud til pasientene.

– Noe av målet med fritt behandlingsvalg var å få ned ventetidene og gjøre den offentlige helsetjenesten vår mer effektiv – dette har ordningen i liten grad gjort.

De offentlige sykehusene får nå beholde pengene som i dag betales til private tilbydere. I 2021 ble det ubetalt mer enn 500 millioner kroner. Hvis de ikke klarer det, så kan de kjøpe flere behandlinger og undersøkelser hos private.

– Bedre bruk av ressursene er viktig for å forhindre at ventetidene øker, sier han.