Sentralt i Skien havn ligger Klosterøya. Den har en lang historie. Navnet kommer naturlig nok av at det en gang lå et kloster her og i våre dager er øya mest kjent for å ha huset papirfabrikken Union. Den historien tok slutt i 2006.
Kunstkollektiv i spritfabrikken
I Unions tidligere trespritfabrikk er det nå etablert et kunstnerkollektiv med støtte fra Skien kommune. 12 atelierer med tolv ulike kunstnere. I ett av dem lukter det trevirke og høvelspon og det minner mer om et snekkerverksted enn et kunstatelier.
– Jeg er møbelsnekker som lager praktiske ting. Men som noen opplever som kunst, forteller Kjetil Harket. Nå holder jeg på å lage en kjøkkeninnredning og dette skapet skal være fokuspunktet.
Skapet Harket snakker om er et overskap med rike dekorasjoner i jugendstil. Det har to glassdører og øverst en luke som også er dekorert. Når det kommer på plass, vil det tiltrekke seg all oppmerksomhet.
– Hele innredningen kan ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette skapet skal være prikken over i-en, mens resten av innredningen skal hodes i en mer nøktern stil.
Kunst er håndverk
Han kaller seg møbelsnekker og håndverker, men nettopp derfor har han funnet sin plass i kunstnerkollektivet på den gamle spritfabrikken.
– Kanskje jeg er litt gammeldags, men jeg mener at god kunst henger sammen med godt håndverk, sier han.
I etasjen over sitter smykkekunstner Berit Kowalski. Lyden av en bankende hammer mot et sølvemne røper at også smykker formes med hendene.
– Det er så å si bare håndarbeid. Alt jeg lager blir til med hendene mine. Enten jeg banker, filer eller lodder.
– Du trenger i tillegg et skarpt syn da?
– Ja, ler hun. Etter hvert som åra går, må jeg bruke briller når jeg arbeider. Det blir jo smått dette her da.
Inspirasjon på gangen
Berit Kowalski har fagbrev som filigransarbeider. Materialet er sølv og hun lager ofte smykker av svært tynne sølvtråder. Et nitid puslearbeid.
Hun har hatt atelier her siden oppstarten i 2008 og trives godt med å være en del av et kunstnerkollektiv.
– Selv om vi sitter hver for oss, møtes vi i pauser eller vi kan gå inn til hverandre for en prat. Det er lett å finne inspirasjon her, sier hun.
Det er Tuva Gonsholt enig i. Hun arbeider med helt andre materialer enn tre og sølv. Nemlig glass. Men bare det å møte en kunstnerkollega på gangen kan gi inspirasjon, mener hun
– Som kunstner lever man ofte i en slags boble der man står alene og arbeider i sitt atelier. Bare det å måtte formulere en tanke med ord er inspirerende. I 2012 hadde jeg et utsmykningsoppdrag på Betanien Hospital i Skien. Da var Kjetil Harket til god hjelp. Han laget trearbeidet som var en del av min glassutsmykning.
Lokket til hjembyen
Hun er 37 år, født og oppvokst i Skien og har jobbet som glasskunstner i 17 år, blant annet i Danmark. I 2008 kom hun tilbake til hjembyen. Noe av grunnen er Spriten Kunsthall og at forholdene er lagt til rette for kunstnere.
– I tillegg fikk jeg Skien kommunes etableringsstipend. Og når forholdene ligger så godt til rette som det gjør her, har jeg valgt å bli. Tidligere jobbet jeg 7 år i Danmark, og hadde tenkt å reise tilbake dit. Det har jeg slått fra meg.
I ferd med å lykkes
Skien kommune har ambisjoner om å bli en kunstnerby. Kommunen vil legge til rette for kunstnere og leie ut atelierer på langsiktige kontrakter. Tom Erik Lønnerød har vært daglig leder for Spriten kunsthall siden 2007 og er glad for det han hører.
– Det er veldig hyggelig å høre at Tuva Gonsholt har tenkt å bli i Skien. Vi ønsker å trygge arbeidsvilkårene for kunstnere ved å leie ut atelierer på langsiktige kontrakter. Kommunen har en ambisjon å bli en kunstnerby og det tror jeg vi er i ferd med å klare.
I tillegg til atelierer, ble det i 2012 åpnet en egen utstillingshall med plass til kunstnere som kommer utenfra. Alt i alt føler Berit Kowalski seg godt ivaretatt som kunstner i Skien.
– Dette er det fjerde atelieret mitt. Her trives jeg godt og dessuten gidder jeg ikke å flytte en gang til, så ja, jeg blir.
Kjetil Harket har heller ikke noe ønske om å flytte på seg. På spørsmålet om Skien har greid å oppfylle sin egen ambisjon om å bli en kunstnerby, svarer han slik:
– For meg er Tom Erik Lønnerød synonymt med Skien kommune. Han er vår kontaktperson og støtter oss veldig godt. En utrolig god person å ha på laget. Det tror jeg alle kunstnerne her skriver under på.