Ekstremvarme. Tørke. Bratt terreng. Svartsvidd skog og vegetasjon.
I fjor oppsummerte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nesten 2000 skog- og gressbranner i løpet av det som også blir kalt skogbrannsommeren.
– Brannhistorisk sett var det ingen store skogbranner i fjor, hvis du ser på areal som brant, sier skogforsker ved NIBIO, Ken Olaf Storaunet.
Brant 100 ganger mer før i tida
Dyktige brannmannskaper, sivilforsvar og frivilliges innsats, kombinert med en god dose flaks var årsaken til at skadeomfanget ble mindre enn fryktet.
– Det totale arealet som brant i fjor er mye, mye mindre enn noen av de litt større brannene som har vært de siste ti årene, sier skogforsker Ken Olaf Storaunet i NIBIO.
Storaunet har forsket på hvordan klimaet og mennesker har påvirket skogbranner fra Svartedauden og fram til i dag.
– Vi har studert brannhistorien nøye og ser at de 200 siste åra har det nesten ikke brent.
– Mellom 16- og 1800-tallet hadde vi en forhøya brannaktivitet, der antakeligvis folk tente på skogen aktivt i stor grad. Perioden før var det mer naturlig brannaktivitet. I disse periodene brant 100 ganger større areal enn vi ser i dag.
BRENNER FOR LITE: Skogforsker Ken Olaf Storaunet sier naturen har godt av skogbrann.
Foto: Norsk institutt for skog og landskap– Naturen trenger brann
For naturens del er en skogbrann som et slags elektrosjokk for nytt liv. Brann er sunt for naturen, mener forskeren.
– Skogbranner er naturens egen måte å forynge skogen. En hel rekke arter trenger brann for å etablere og fornye seg. En lang liste arter har også fordeler av det, mener han.
– Sånn sett kan du si at det brenner for lite i dag.
Må passe på bebyggelsen
Brannsjef i Skien, Ove Stokkeland er enig med forskeren om at skogen har godt av å brenne ned av og til, men han er også klar på at det ikke skal gå utover bebyggelse.
– Vi må passe ekstra på branner som er i nærheten av for eksempel hyttefelt, sier brannsjefen.
Han tror at kontrollerte nedbrenninger kan være svaret.
– Kanskje kan vi la det brenne der det er greit at det brenner, også må vi være raske på å få slukket branner som er en trussel for bebyggelsen.
GOD PÅ BRANNSLUKKING: Brannsjef i Skien, Ove Stokkeland, hadde alle tilgjengelige mannskaper på brannslukking døgnet rundt i fjor.
Foto: Solfrid Leirgul Øverbø / NRKTilbake til normalen
En lett skogbrann gjør veldig liten skade, men når det blir så tørt som i 2018 krever naturen mer tid.
– Når det brenner så intenst og hardt at selve jordsmonnet brenner opp, er det verre for vegetasjonen å ta seg opp igjen. Da er på en måte næringsgrunnlaget borte, sier Stokkeland.
SPIRER OG GROR: Året etter den mest dramatiske skogbrannsesongen noensinne kommer nye vekster til, selv om flammenes brutale herjinger fortsatt er godt synlige i Bø i Telemark.
Foto: Nils Martin Brandvik / NRKMange steder må du se godt etter for å se resultatene av flammenes herjinger i fjor. Stubber svarte av sot og veltede røtter er bevis på den dramatiske sommeren, men skogbunnen og vegetasjonen er i ferd med å vokse grønn og frodig.
– Det er beundringsverdig hvor fort naturen henter seg inn. Det blir grønt igjen ganske fort.
– Spor etter skogbrann vil du se, og det vil du se i mange år etterpå, sier brannsjefen.
