Forsker: – Det brenner for lite i Norge

Ekstremvarme. Tørke. Bratt terreng. Svartsvidd skog og vegetasjon.

I fjor oppsummerte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nesten 2000 skog- og gressbranner i løpet av det som også blir kalt skogbrannsommeren.

– Brannhistorisk sett var det ingen store skogbranner i fjor, hvis du ser på areal som brant, sier skogforsker ved NIBIO, Ken Olaf Storaunet.

Brant 100 ganger mer før i tida

Dyktige brannmannskaper, sivilforsvar og frivilliges innsats, kombinert med en god dose flaks var årsaken til at skadeomfanget ble mindre enn fryktet.

– Det totale arealet som brant i fjor er mye, mye mindre enn noen av de litt større brannene som har vært de siste ti årene, sier skogforsker Ken Olaf Storaunet i NIBIO.

Storaunet har forsket på hvordan klimaet og mennesker har påvirket skogbranner fra Svartedauden og fram til i dag.

– Vi har studert brannhistorien nøye og ser at de 200 siste åra har det nesten ikke brent.

– Mellom 16- og 1800-tallet hadde vi en forhøya brannaktivitet, der antakeligvis folk tente på skogen aktivt i stor grad. Perioden før var det mer naturlig brannaktivitet. I disse periodene brant 100 ganger større areal enn vi ser i dag.

– Naturen trenger brann

For naturens del er en skogbrann som et slags elektrosjokk for nytt liv. Brann er sunt for naturen, mener forskeren.

– Skogbranner er naturens egen måte å forynge skogen. En hel rekke arter trenger brann for å etablere og fornye seg. En lang liste arter har også fordeler av det, mener han.

– Sånn sett kan du si at det brenner for lite i dag.

Må passe på bebyggelsen

Brannsjef i Skien, Ove Stokkeland er enig med forskeren om at skogen har godt av å brenne ned av og til, men han er også klar på at det ikke skal gå utover bebyggelse.

– Vi må passe ekstra på branner som er i nærheten av for eksempel hyttefelt, sier brannsjefen.

Han tror at kontrollerte nedbrenninger kan være svaret.

– Kanskje kan vi la det brenne der det er greit at det brenner, også må vi være raske på å få slukket branner som er en trussel for bebyggelsen.

Tilbake til normalen

En lett skogbrann gjør veldig liten skade, men når det blir så tørt som i 2018 krever naturen mer tid.

– Når det brenner så intenst og hardt at selve jordsmonnet brenner opp, er det verre for vegetasjonen å ta seg opp igjen. Da er på en måte næringsgrunnlaget borte, sier Stokkeland.

Mange steder må du se godt etter for å se resultatene av flammenes herjinger i fjor. Stubber svarte av sot og veltede røtter er bevis på den dramatiske sommeren, men skogbunnen og vegetasjonen er i ferd med å vokse grønn og frodig.

– Det er beundringsverdig hvor fort naturen henter seg inn. Det blir grønt igjen ganske fort.

– Spor etter skogbrann vil du se, og det vil du se i mange år etterpå, sier brannsjefen.

• Denne kommunen har hatt flest skogbranner i landet – sjekk antallet der du bor
• Skogbrann-sommeren: En seier for beredskapen i Norge