Forsker usikker på om folk får det bedre med fylkesdeling

Flere fylker ligger an til å splittes opp fra 1. januar 2024.

Tirsdag sa fylkestinget i Vestfold og Telemark ja til at fylkene går hver til sitt.

Kulturforskjeller og avstand mellom distrikter i Telemark og folketette kommuner i Vestfold, er argumenter for å dele fylket igjen.

Å flytte beslutninger nærmere folk, har vært Sps argument for at det vil fungere bedre når fylkene blir mindre.

Etterlyser svar

Forsker innen kommunal- og velferdsfeltet, Erik Magnussen, ved Telemarksforskning er usikker på om innbyggerne vil få et bedre tilbud.

– Det er et av spørsmålene jeg mener vi ikke har fått godt nok svar på. Jeg lurer litt på hvilken felles kultur det er som nå skal gi kraft og energi til å skape nødvendig utvikling og omstilling i fylket, som Sp blant annet hevder, sier han.

– Er det den felles kulturen mellom Bamble og Vinje? Skien og Fyresdal? Det er ikke sånn at det ikke var ulike kulturer og synspunkter på ting også i gamle Telemark, sier han.

Magnussen skrev nylig en kronikk om dette i Aftenposten.

Ikke interessert

Før fylkene ble slått sammen, var det mange innbyggere som verken visste eller var interessert i hva fylkeskommunen drev med.

Det viste en innbyggerundersøkelse gjort av Telemark fylkeskommune i 2016.

Kun én av fire mente det ble tatt opp viktige saker i fylkeskommunen.

Valgdeltakelsen er dessuten lavere ved fylkestingsvalg.

– Fylkeskommunene har hatt for få og små oppgaver til at folk har opplevd dem som særlig relevante i sine liv, mener Magnussen.

Han har tidligere jobbet som rådgiver i Telemark fylkeskommune.

– Kjøttvekta rår

Forskeren mener det er nødvendig med flere og større oppgaver.

Oppgaver som kan overføres til fylkene, kan være innen forskning, innovasjon, samferdsel, og miljø, foreslår han.

Men med ny struktur og mindre fylker er han usikker på om det blir mulig.

For at de skal påta seg større oppgaver i dag, må fylkeskommunene ha en viss kritisk størrelse, mener Magnussen.

– Jeg er litt mer usikker på om det vil være mulig å overføre flere tyngre oppgaver til fylkeskommunene når vi får større strekk i laget enn det var før fylkesreformen, sier han.

Han tror store fylker som Trøndelag, Vestland og Agder vil vinne fram i denne kampen, mens i andre enden er Telemark, Østfold og sannsynligvis Finnmark.

– Man vet at i Oslo er det kjøttvekta som rår. Det ser vi i kampen om de statlige arbeidsplassene og de store samferdselsprosjektene. Det er grunn til å frykte at Telemark kommer i en svakere posisjon, sier Magnussen.

Mener det er bedre for distriktene

Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) mener innbyggerne får bedre tjenester med en oppsplitting.

– Folks nærhet til politikerne og politikernes nærhet til utfordringene vil automatisk gi bedre kunnskap blant de som skal beslutte. Det er helt sentralt, særlig når det gjelder distriktspolitikk som vi har vært avhengige av i Telemark, sier hun.

Et eksempel på bedre tilbud er nærskoleprinsippet, noe man ikke har ønsket i Vestfold, viser hun til.

– Det går utover muligheten til å sikre et godt videregående tilbud skole i hele Telemark på sikt, hvis Vestfolds foretrukne «fritt skolevalg» skal være gjeldende politikk, sier Sem-Jacobsen.

Riksantikvaren og deler av NVE kan være eksempler på statlige oppgaver som kan overføres til fylkene, mener hun.

Regjeringen er også i gang med å se på oppgaver som overføres fra Statsforvalteren til fylkeskommunene, viser hun til.

Telemark kan også være aktuelt som hovedsete for nye regionale kulturfond, mener hun.

– Bra, ikke bedre

Magnussen tror fortsatt tjenestetilbudet til innbyggerne vil være bra.

– At det skal bli så innmari mye bedre, sliter jeg med å se, sier han.

Han er spent på om regjeringspartiene nå følger opp Hurdalsplattformen og faktisk overfører flere oppgaver til fylkene.

Da kan fylkeskommunene styrke sin rolle, tror han.